Det internasjonale pengefondet (IMF) mener at eurou-landene må ta forholdsregler i tilfelle den økonomiske veksten stagnerer. Sannsynligheten for dette har økt på grunn av problemer i industrisektoren, handelen, og fordi Den europeiske sentralbanken har lite penger for å stimulere økonomien, rapporterer IMF og ECB i sine kvartalsrapporter.
Svikt i handel og industri kan smitte over på andre næringsgrener. IMF ser ikke bare risiko for økonomisk tilbakegang, men forventer også lavere økonomisk vekst: 1,2 i stedet for 1,3 prosent. Den lavere veksten skyldes hovedsakelig den vaklende tyske økonomien. Tyskerne sliter med den langvarige handelskrigen mellom USA og Kina, brexit og avmatningen i den kinesiske økonomien.
Den nederlandske og tyske regjeringen bør derfor bruke mer penger for å stimulere den økonomiske veksten. Nå som renten er så lav, må myndighetene ta over ansvaret, ifølge IMF. At IMF i rapporten spesielt retter seg mot Nederland og Tyskland, er ikke uventet. Det har lenge vært press på begge land fra finansmarkedene for å låne og investere betydelig. Statsgjelden i Nederland er lav sammenlignet med andre EU-land.
Promotion
“Nederland bør med sitt budsjettoverskudd investere mye mer i infrastruktur, utdanning eller innovasjon. Ved å ha en løsere pengebruk kunne Haag stimulere økonomisk vekst,” sa Christine Lagarde, president i Den europeiske sentralbanken, allerede i oktober, like før hun tiltrådte sin nye stilling.
EU-kommisjonen advarer om «uroelige» økonomiske tider i den nærmeste fremtid. I sine anslag nedjusterer de vekstforventningene for eurosonen for 2019 og de kommende to årene. Ifølge visepresident Valdis Dombrovskis truer internasjonale handelskonflikter, økende geopolitiske spenninger, en fortsatt svak industri og brexit den europeiske økonomien.
Også EU-kommisjonen har lenge vært bekymret for de mulige konsekvensene av USAs handelspolitikk og Storbritannias utgang fra EU. Det truer med en lengre periode med moderat økonomi i EU, ifølge Brussel. For i år regner kommisjonen med en gjennomsnittlig vekst på 1,1 prosent for eurolandene, ned fra 1,2 prosent i det tidligere anslaget.
Europakommissær Dombrovskis oppfordret medlemslandene til å handle. Han ba land med høy offentlig gjeld om å redusere denne, og land som kan, om å bruke sitt budsjettrom. EU er likevel fornøyd med den videre nedgangen i arbeidsledigheten i eurosonen, til gjennomsnittlig 7,4 prosent neste år.