Europiske ledere har lovet å samle inn milliarder av euro til medisiner og den globale kampen mot koronaviruset. EU-lederne ønsker å samle inn 7,5 milliarder euro mandag 4. mai i en online givertkonferanse.
De europeiske toppolitikerne sa at de støtter Verdens helseorganisasjons oppfordring til felles handling, og kunngjorde lanseringen av en global samarbeidsplattform for forskning og livreddende terapeutiske og diagnostiske behandlinger.
Den tyske forbundskansleren Angela Merkel regner dessuten med at Tysklands bidrag til Den europeiske union må økes på grunn av koronakrisen. Med denne oppfordringen baner Merkel vei for en ny type europeisk gjeldsordning for å kunne finansiere et megafond for økonomisk koronagjenoppretting. De 27 EU-kommissærene vil snart presentere sitt forslag til revisjon av EU-flereårsbudsjettet 2021-2027, muligens samtidig med et nytt EU-toppmøte.
Om en slik gjennomgripende justering av de europeiske budsjettene sa Merkel at «Tyskland må påta seg langt flere forpliktelser enn planene til nå har antydet». Til nå har Tyskland blitt regnet blant de «sparsomme landene», sammen med blant annet Nederland og Østerrike, som mente at det burde spares mer.
Tyskland gir dermed politisk spillerom til de 27 EU-kommissærene for innføring av en europeisk skatt eller utstedelse av euroobligasjoner. Dette er fortsatt et stort tabu blant mange EU-medlemsland. Økningen i EU-budsjettene er ifølge Merkel nødvendig for å kunne fortsette investeringer i kjølvannet av koronakrisen, slik at Europa ikke blir helt avhengig av land utenfor EU.
Tyskland overtar det roterende formannskapet i Den europeiske union 1. juli for et halvt år. Da vil ikke bare helseutfordringer (koronafondet) og klima (Green Deal) stå på agendaen, sier Merkel. Hun nevner blant annet avgifter på finansielle transaksjoner (europeisk internettavgift), minste skattesatser eller et felles utslippshandelssystem for skipsfart og luftfart (flyavgift og CO2-avgifter).
Denne mykningen av det tyske standpunktet passer inn i et fransk strategidokument («non-paper») som lekket ut i slutten av fjoråret, der det foreslås at Tyskland høsten 2020 legger frem gjennomgripende forslag for å «riste opp hele EU», at dette diskuteres bredt i hele 2021, og avsluttes tidlig i 2022 under fransk formannskap.
Nederland har ifølge EU-diplomater i Brussel gitt uttrykk for at de gjerne vil samarbeide (les: betale) til det enorme Marshall-planen for økonomisk gjenoppretting etter koronapandemien, og dermed også for revisjon (les: økning) av EU-flereårsbudsjettet 2021-2027. Nederland mener likevel at det først må fastslås hva som omfattes av kompensasjonsordningen.
President Christine Lagarde ved Den europeiske sentralbanken (ESB) har advart europeiske politikere om at bruttonasjonalproduktet i eurosonen på grunn av koronapandemien kan falle med så mye som 15 prosent. Lagarde anslår at det i et basisscenario vil være en nedgang i velstanden på 9 prosent.