Tyskland er nå villig til å forhandle videre med EU-landene om opprettelsen av en europeisk bankunion og innføring av et europeisk innskuddsgarantisystem. Dette utgjør en viktig tysk innrømmelse, siden tyskerne tidligere har blokkert en såpass bred garanti for sparepenger. Berlin er nølende fordi de finansielt sterke landene i større grad og oftere må hjelpe svakere land.
Den tyske finansministeren Olaf Scholz har lagt frem dette forslaget i et innlegg i finansavisen Financial Times. Ministeren understreker at det «ikke er et lite skritt» for en tysker å være åpen for en europeisk sparegaranti. Han vil utvilsomt også diskutere forslaget i dag med finansministrene fra eurolandene.
Det tyske forslaget utgjør i realiteten en slags nedtonet variant av et tidligere forslag fra Europakommisjonen fra 2017. Dette forslaget kunne den gang ikke videreutvikles på grunn av motstand fra tyske banker. Også i Nederland var ikke alle positive til planene.
Tyskerne stiller fortsatt mange krav, men en mer effektiv (mer eller mindre obligatorisk) samarbeid mellom bankene i EU-landene har i mange år vært en ønsket sak for mange EU-ledere. Også forståelsen av at de sterkeste skulderne skal bære det tyngste ansvaret bekjennes i ord av mange politikere, men finansielt solide land er fortsatt nølende med å betale den største delen av regningen.
Først og fremst må det ifølge Scholz komme felles regler i tilfeller der banker får problemer. Scholz mener at problemer i en bank først må håndteres av det eksisterende, nasjonale innskuddsgarantisystemet i det aktuelle landet. Først når det ikke er tilstrekkelig, skal det europeiske garantisystemet tas i bruk.
Store tyske banker reagerer denne gang positivt. «Tidspunktet for initiativet er klokt valgt», uttalte Commerzbank-sjef Martin Zielke. Han tilskriver debatten som nå er i gang og nye skritt som tas til den kommende presidenten for Europakommisjonen, tyskerinnen Ursula von der Leyen.
Den nederlandske finansministeren Wopke Hoekstra er begeistret for Tysklands vilje til å opprette et europeisk innskuddsgarantisystem. Opprettelsen av systemet har ligget på bordet siden slutten av 2015, men har hittil blitt hovedsakelig bremset av Tyskland. Berlin frykter å måtte betale for feilslått bankpolitikk i andre land, og viser spesielt til den tidligere krisen i Hellas.
For både Tyskland og Nederland er det viktig at bankene først rydder opp i egne balanseposter og at risikoen knyttet til «dårlige lån» reduseres av deres egne regjeringer. Nederland har i lengre tid understreket at statsobligasjoner ikke må betraktes som risikofrie investeringer. For land som Italia, hvor mange banker kjøper statsobligasjoner utstedt av egen regjering, er dette en svært sensitiv sak.