De konservativt nasjonalistiske regjeringene i Polen og Ungarn motsetter seg endringer i EUs lover og prosedyrer som kan tvinge medlemsland til å følge europeiske regler for rettsstatsvern. På et ministermøte i Brussel kom det fram at de andre 26 EU-landene er villige til å reagere strengere mot medlemsland som nekter å samarbeide.
For mange EU-land er det en irritasjon at noen overveiende konservative eller populistiske regjeringer i Sentral-Europa ikke vil bidra til fordeling og spredning av asylsøkere og flyktninger. Det er også vedvarende misnøye med land hvor rettsvesenet ikke er helt uavhengig (Polen), hvor utenlandsk innblanding møtes med fiendtlighet (Ungarn), og hvor korrupsjon ikke bekjempes tilstrekkelig (Romania, Malta).
De siste årene har Europakommisjonen allerede startet en tung sanksjonsprosess (artikkel 7) mot Polen og Ungarn, men det er vanskelige og trege prosedyrer. Dessuten er den sanksjonen (tilbakekalling av stemmerett) i praksis det tyngste og eneste virkemiddelet.
Derfor har Europakommisjonen nå foreslått å knytte dette til de årlige EU-subsidiene landene mottar. Hvis et land nekter å følge EUs prosedyrer, kan for eksempel landets landbrukssubsidier holdes tilbake. Men siden en slik ny regel krever enstemmighet, kunne Polen og Ungarn i går i Brussel (ennå?) stoppe dette.
Netopp tidligere denne uken kom EU-domstolen nok en gang med en kritisk dom om den omstridte disiplinærmyndigheten for polske dommere. Domstolen stiller spørsmål ved om den polske disiplinærkammeret, opprettet i 2017, er uavhengig. Europakommisjonen mener det ikke er tilfelle. Det polske disiplinærkammeret (dommere fra høyesterett) blir nemlig nominert av Rådet for Rettferdighet, hvor medlemmene utnevnes av politikere fra den konservative polske PiS-regjeringen.
Det er avgjørende at dette rådet er tilstrekkelig uavhengig av regjeringen, parlamentet og presidenten, heter det fra dommerne i Luxembourg. De understreker at det ikke må oppstå tvil om dette. Den polske regjeringen har lenge forsøkt å kvitte seg med dommere som ikke er ønsket. Ifølge Europakommisjonen undergraves rettsstaten av den politiske påvirkningen på rettsvesenet. EU-domstolen har i flere tidligere dommer gitt Brussel medhold.