Nederland må raskt gjøre noe med regelverk som gjør det vanskelig for borgere å plassere sin pensjon i utlandet eller kjøpe pensjonsprodukter hos utenlandske tilbydere. Europakommisjonen truer med å ta saken til EU-domstolen dersom lovgivningen ikke endres innen to måneder.
Det nederlandske pensjonssystemet har tidligere vært gjenstand for diskusjon mellom EU og Nederland, særlig fordi det nederlandske systemet på mange punkter ikke passer inn i EUs tilnærming til pensjoner. I motsetning til alle andre EU-land er pensjonene i Nederland ikke en eller annen form for offentlig organisert «sosial sikkerhet», men pensjonsfondene eies av arbeidsgivere og fagforeninger.
I tillegg finansieres ikke pensjonene i Nederland med skattepenger (som samles inn og utbetales via staten), men gjennom premier som arbeidsgivere trekker fra lønnen. Dermed regnes pensjonsutbetalinger i Nederland ikke som «skatt eller sosialytelse», men som «utsatt lønn».
I andre EU-land fastsettes skattelegging og skatteutbetalinger årlig av skiftende regjeringer, noe som nærmest årlig fører til debatt om pensjonsbeløp, slik som i Frankrike eller Hellas. I Nederland fastsettes premiebeløpet og utbetalingen av arbeidsgivere og fagforeninger, utenom politiske beslutningsprosesser.
I følge Europakommisjonen hindrer Nederland det frie bevegelser av borgere og arbeidstakere, etableringsfrihet, tjenestefrihet og kapitalfrihet. I EU sitt syn er pensjoner kun finansielle transaksjoner, som derfor også burde kunne benyttes grenseoverskridende i hele Europa.
I en slik neo-liberal markedsmodell burde en nederlander kunne tegne en pensjonsforsikring i Frankrike, og omvendt. Men en franskmann kan ikke bli medlem i et nederlandsk pensjonsfond; da måtte han være ansatt i den bransjen i et nederlandsk selskap. Kort sagt: i hvilken grad kan Nederland skjerme sitt sosiale pensjonssystem, eller: hvordan får andre innflytelse over våre pensjoner?
Europakommisjonen har tidligere gitt den nederlandske regjeringen en advarsel om saken. For eksempel krever det nederlandske finansdepartementet (bank)garantier fra en (tidligere) ansatt hvis pensjonskapitalen overføres til et utenlandsk pensjonsfond. Dette på grunn av mulige skatteproblemer knyttet til pensjonsavtalen. Utenlandske pensjonstilbydere må også tilfredsstille vilkår som hindrer dem i å tilby tjenester på det nederlandske markedet. Også dette liker ikke Brussel.
Regjeringen Rutte oppnådde tidligere i år en avtale med arbeidsgivere, fagforeninger og underhuset om en omfattende modernisering av pensjonssystemet. Her ser arbeidsgiverne særlig på størrelsen på premieinnbetalingene, fagforeningene på utbetalingsnivået, og staten på juridisk gjennomførbarhet og praktisk førlighet.
De siste månedene har det nok en gang blitt tydelig at minister Wouter Koolmees (Sosiale saker) kjenner det europeiske presset: det nye nederlandske pensjonssystemet må også følge EUs regler, ifølge Brussel. Det snakkes til og med om en «transferunion» hvor oppsparte pensjonsmidler fra alle EU-land samles i én pott, og alle pensjoner betales fra denne ene potten.
Til tross for mulige truende kutt har det nederlandske pensjonssystemet nylig blitt utropt til det beste i verden på nytt. Konsulentselskapet Mercer plasserte Nederland øverst i sin Global Pensions Index, som i fjor. Selv om mange nederlendere klager over usikkerheten i pensjonsutbetalingene, er det noen ganger nyttig å innse gjennom slike undersøkelser at Nederland har det veldig bra globalt sett, sa en av forskerne.
I 2017 lå Danmark litt høyere på listen. Det landet er nå nummer to, og er etter Nederland det eneste andre landet som får karakteren «A» for det finansielle stabilitetsnivået pensjonssystemet tilbyr etter pensjonering. Australia ble nummer tre, fulgt av de skandinaviske landene Finland, Sverige og Norge.
Det nederlandske pensjonssystemet scorer høyt på områder som tilstrekkelighet, bærekraft og integritet. Dette ga totalt 81 av 100 poeng, 0,7 poeng mer enn i fjor. Forbedringspotensial finnes på området husholdningsgjeld, som er relativt høy. Også i Danmark har husholdninger relativt mye gjeld, der boliglån utgjør hoveddelen.