Europaparlamentet mener at EU-regjeringene nå endelig må slå hardt ned på de trassige landene Polen og Ungarn. Europaparlamentet og også den (tidligere) Europeiske kommisjonen har for over to år siden iverksatt den alvorlige sanksjonsbestemmelsen «artikkel 7» mot Warszawa og Budapest, men EU-regjeringene har fortsatt blokkert dette.
EU-landene må stille de anti-europeiske regjeringene til den polske PiS-partiet og ungarske Fidesz mye sterkere til ansvar for undergravingen av rettsstaten og demokratiet, lyder argumentasjonen. Et stort flertall i Europaparlamentet (476 mot 178) sluttet seg torsdag til en slik oppfordring.
Den (nye) Europeiske kommisjonen Von der Leyen blir bedt om å bruke alle tilgjengelige virkemidler for å få de to EU-landene til å spille på lag. Kommisjonen startet en alvorlig prosess mot Polen sent i 2017. Denne mest alvorlige artikkel 7-prosedyren i EUs traktat kan føre til suspensjon av stemmerett i EU-ministermøter. EU-parlamentet aktiverte et år senere samme prosedyre mot den ungarske regjeringen til statsminister Viktor Orbán.
EU-landene har i en rekke høringer konfrontert ministrene fra begge land, men ikke tatt videre skritt. Dette har vakt misnøye hos mange Europaparlamentarikere som sier situasjonen har forverret seg og at artikkel 7 åpenbart ikke fungerer. Ifølge dem står EUs troverdighet på spill.
Også det Europeiske folkepartiet (EPP), som Orbáns parti Fidesz (selv om det er suspendert) er medlem av, støttet oppropet. Et forslag om årlig evaluering av rettsstatens tilstand i EU-land, også et ønske fra parlamentet, ble i november blokkert i et ministermøte av Ungarn og Polen. Utenriksminister Stef Blok uttrykte beklagelse over dette.
Netopp denne uken fastslo det anerkjente Venezia-kommisjonen i Europarådet at justisreformer i det polske rettssystemet legger munnkurv på polske dommere og undergraver deres uavhengighet ytterligere. Dommere kan i en ny lov bli straffet av et disiplinærorgan for deres kritikk av regjeringen.
I tillegg ble det i går kjent at den viktigste juridiske rådgiveren i Den europeiske unions domstol i Luxembourg har gitt en svært negativ uttalelse om de anti-utenlandskvennlige lovene i Ungarn. Den ungarske loven som pålegger frivillige organisasjoner åpenhet om sin utenlandske finansiering er i strid med europeisk lov. Dommerne i Luxembourg følger ofte slike rådgivende uttalelser.
Den europeiske kommisjonen hadde oversendt den ungarske loven fra 2017 til EU-domstolen. Full åpenhet om utenlandske bidrag kan ha en «stemplende effekt» og er i strid med fri kapitalbevegelse, retten til privatliv og foreningsfrihet, lyder vurderingen fra generaladvokaten.
Ungarske organisasjoner må offentliggjøre navnene på utenlandske givere dersom de bidrar med mer enn cirka 1500 euro. For bidrag fra ungarere gjelder ikke denne plikten. Tiltaket fra den konservative regjeringen til statsminister Viktor Orbán er ifølge noen rettet mot filantropen George Soros, som regjeringspartiet Fidesz har konflikt med.