Hvis produkter fra tredjeland ikke oppfyller disse kravene, kan det skape forvirring blant forbrukere og forstyrre et «likeverdig konkurransegrunnlag» for produsenter av økologiske produkter.
Med det økende etterspørselen etter økologiske produkter i Europa får denne avgjørelsen stor betydning for den globale økologiske handelen. Samtidig kan det gjøre importen av økologiske produkter fra tredjeland mer komplisert og kostbar.
Kjernen i saken var en klage fra det tyske urteselskapet Herbaria. Urtefabrikken hevdet at deres produkter var identiske med urter fra et selskap i USA, der det også var tilsatt andre ikke-økologiske ingredienser. Disse produktene hadde fått EU-biolabel fra Brussel.
Retten påpekte imidlertid at USA (sammen med flere andre land utenfor EU) har en "ekvivalens-erklæring" med EU. Det betyr at EU anerkjenner arbeids- og produksjonskriteriene i USA som likeverdige med EUs egne. Derfor kan produkter importert fra USA likevel oppfylle EUs standarder og få bruke det økologiske EU-merket.
Dommen fra den europeiske unions domstol (EUD) i Luxemburg pålegger strenge begrensninger på bruken av det økologiske EU-merket på alternative produkter. Målet er å gi forbrukerne en garanti for at produktet faktisk oppfyller de strenge kravene som EU stiller til økologisk mat.
Domstolens avgjørelse vil med stor sannsynlighet få konsekvenser for internasjonal handel med økologiske produkter. Beslutningen klargjør at eksportører ikke uten videre kan bruke EUs økologiske logo, selv om produktene i deres hjemland blir klassifisert som økologiske.
Dette kan svekke markedsposisjonen til disse landene, siden EU-logoen har en markedsverdi innen det europeiske markedet. Logoen er tross alt et velkjent symbol for forbrukere som kjøper økologiske produkter, og fraværet av dette merket kan påvirke deres kjøpsbeslutninger.
I tillegg må selskaper utenfor EU tilpasse sine produksjonsprosesser dersom de ønsker å beholde tilgangen til det europeiske markedet. Denne tilnærmingen om «speileffekt» har blitt stadig mer brukt i EUs handelspolitikk de siste årene, spesielt ved import av miljøskadelige produkter og varer. Dette forsøker Brussel å forhindre for å unngå at EU-produsenter «kommer på etterskudd» i konkurransen med ikke-EU-konkurrenter på grunn av europeiske miljø- og klimakrav.