Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag avviser alle innsigelser fra Myanmar mot en internasjonal rettssak mot landet for folkemord mot den islamske rohingya-befolkningen. FN-domstolen vil nå gå videre til den substansielle behandlingen av saken, en prosess som vil ta flere år.
Myanmar, som har vært styrt av en militærjunta etter et statskupp i 2021, hevdet at det afrikanske landet Gambia, som anla rettssaken, ikke hadde noen interesse i saken og derfor ikke hadde kompetanse til å reise den. Men FNs høyeste domstol uttalte at alle land som signerte FN-konvensjonen om forebygging og straff av folkemord i 1948, kan bringe saker inn for domstolen.
Myanmar er, som de andre landene i Sørøst-Asia, et buddhistisk land, men har en stor muslimsk minoritet i nordvest, som grenser mot Bangladesh og India.
Gambia ble involvert i saken etter at en tidligere gambisk minister, som tidligere var påtalejurist ved FNs tribunal for Rwanda, besøkte et rohingya-flyktningleir i Bangladesh i 2019. Han sa at folkemordet i Myanmar har mange likheter med massedrapene i 1994 på nesten én million tutsier i Rwanda.
Nå som ICJ-domstolen har erklært seg kompetent til å faktisk behandle folkemordsanklagen mot Myanmar, har også Nederland og Canada sluttet seg til Gambias anklager.
En FN-etterforskningsmisjon konkluderte med at en militæroperasjon fra Myanmars hær i 2017, som drev 730 000 rohingyaer inn i nabolandet Bangladesh, inneholdt "folkemordhandlinger". Myanmar har benektet folkemord og FN-rapportene, og sier at den harde innsatsen var rettet mot rohingyaopprørere.
Selv om avgjørelsene fra Haag-domstolen er bindende og land vanligvis etterfølger dem, har ikke ICJ noen måte å håndheve sine avgjørelser på.