Rettsvesenet i Nederland scorer høyt når det gjelder uavhengighet. Også innsatsen for å øke kvaliteten på rettspleien skiller seg ut. Dette kommer frem i den andre Rule of Law-rapporten fra Europakommisjonen (EK).
Rapporten gir økt innsikt i rettsstaten innen EU-landene og viser hva som fungerer bra og hva som ikke gjør det. Den skal stimulere medlemslandene til å ta tak i rettsstatsproblematikk. Rapporten ser på nye utviklinger siden september i fjor, tar en grundigere gjennomgang av problemene som ble identifisert i den forrige rapporten, og belyser virkningen av COVID-19-pandemien.
Det legges blant annet vekt på anti-korrupsjonspolitikk, medier og rettsvesenet. Nesten alle europeiske medlemsland gjennomfører reformer i rettssystemet, ifølge undersøkelsen. Det er imidlertid store forskjeller i omfang, form og fremdrift.
Positive utviklinger viser at enkelte EU-land er villige til å ta tak i spørsmål knyttet til rettsstaten i eget land. Ifølge Europakommisjonen er koronakrisens innvirkning tydelig synlig, og den understreker nødvendigheten av å modernisere rettssystemene, for eksempel gjennom digitalisering.
Noen medlemsland, som Polen og Ungarn, har derimot fortsatt å gjennomføre reformer som undergraver domstolenes uavhengighet. Dette skjer blant annet ved å gi utøvende og lovgivende myndighet større innflytelse på domstolenes virksomhet.
Europakommisjonen bemerker at det nederlandske rettssystemet fortsatt er preget av et svært høyt nivå av uavhengighet og innsats for å fremme kvaliteten på rettspleien. Kommisjonen nevner her endringen av utnevnelsesprosedyren for dommere ved Høyesterett og ikrafttredelsen av Eksperimentloven.
Som i fjor påpeker kommisjonen at det fortsatt er rom for forbedring av digitaliseringen i rettsvesenet, særlig når det gjelder publisering av avgjørelser og tilgjengeliggjøring av digitale løsninger for å starte og følge prosesser.