Kommisjonen må ta en beslutning innen 15. desember. Forslaget inkluderer allerede en bestemmelse om at bønder må ta ekstra tiltak for å hindre at middel blåser bort, såkalt drift. EU-landene får også selv bestemme om de vil innføre et helt eller delvis forbud i sitt land: det blir da deres eget politiske ansvar.
Glyfosat er ifølge kritikere kontroversielt fordi det fortsatt er usikkerhet knyttet til risikoen for folkehelsen og tap av biologisk mangfold. Den positive vurderingen fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) kritiseres også for å være mangelfull.
Det er ikke utelukket at Brussel vil komme med mindre justeringer, ikke minst fordi både landbruksministrene i EUs 27 medlemsland og hele Europaparlamentet skal møtes neste uke for å diskutere en rekke vanskelige Green Deal-spørsmål. Glyfosat er ett av disse temaene.
Flere innflytelsesrike land innen landbruk, som Frankrike, Tyskland og Nederland, avsto igjen fra å gi sin støtte torsdag. For noen år siden gikk den franske presidenten Macron inn for et forbud, men har senere godtatt betinget bruk. Frankrike kan fortsatt bidra til å skaffe flertall og den ønskede politisk-administrative støtten for et EU-forslag.
Bak kulissene pågår det fortsatt forhandlinger om den såkalte «franske varianten». Den innebærer at forlengelsen begrenses til fem eller sju år, og at bruken av glyfosat kobles til et maksimum antall kilo per hektar. Kommisjonens forslag inneholder allerede bestemmelser som gir EU-landene mulighet til å innføre ytterligere regler for glyfosatbruk, for eksempel bruk i eller nær verneområder.
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Bas Eickhout (Grønn venstre) sier at EFSA-vurderingen viser at det finnes hull i de tilgjengelige dataene når det gjelder virkningen på mennesker og dyr. Og at det definitivt finnes risiko forbundet med ulike former for bruk. «Da kan man ikke bare godkjenne det,» sier Eickhout.
Den nederlandske avtroppende landbruksministeren Piet Adema har tidligere uttalt at han/Nederland umiddelbart vil benytte seg av muligheten til nasjonalt forbud dersom ny (vitenskapelig/medisinsk) forskning viser at det likevel er helsefare for mennesker.