I Europakommisjonen ferdigstilles det nå en kunngjøring om den kostbare gjødselen. Ifølge lekkede utkast kommer ikke Brussel med en ny EU-gjødseltilskudd eller en omfattende handlingsplan. Derimot vil EU-landene i enda større grad få lov til å bruke eksisterende støtteordninger også til gjødsel.
Den meldingen skal publiseres onsdag, ifølge dagens plan. Den brusselske kunngjøringen vil sannsynligvis bli en skuffelse for flere EU-land. Spania og Frankrike har for eksempel bedt om en reell gjødselpolitikk. Landbrukskommisær Janusz Wojciechowski har for noen uker siden hatt samtaler med europeiske gjødselfabrikker som Yara og Borealis.
Europeiske landbruksorganisasjoner har lenge krevd opphevelse av EU-importavgiftene for (les: amerikansk og russisk) gjødsel. De kan produsere dette billigere (uten dyr gass). De europeiske gjødselfabrikantene er imidlertid imot dette. Konkurransesituasjonen deres er ikke særlig god, og gjødselmarkedet kommer i økende grad i hendene på store kinesiske og russiske kjemikonsern.
Det ser nå ut til at Brussel gir etter for disse europeiske selskapene og opprettholder importavgiftene i 2023. Dersom situasjonen forverres, kan dette endres senere. Det samme gjelder for det (foreløpig avviste) tyske finansieringsforslaget. Tyskland ønsker «nye» EU-midler til kjøp av gjødsel, delvis finansiert gjennom en EU-omfattende gjødselavgift.
Brussel ønsker imidlertid at EU-landene inkluderer et unntak for gjødselfabrikker i sine energinødplaner. Disse skulle slippe rabatter eller begrensninger.
Fra et lekket utkast av kunngjøringen fremgår det også at Europakommisjonen holder fast ved bondetil-bord-strategien, som innen åtte år skal redusere gjødselbruken med rundt tjue prosent. Kommisjonen ønsker å stimulere bruken av flere «naturlige gjødselstoffer», men advarer samtidig om at man må ta høyde for mindre avlinger og lavere utbytte.
Det er ennå uklart under hvilken EU-kommissær denne gjødselplanen sorterer. Tidligere har landbrukskommissær Wojciechowski engasjert seg dypt i saken, men også hans kolleger Timmermans (Klima), Sinkevicius (Miljø) og Kyriakides (Helse) har vært involvert.