Den europeiske kommisjonen har endelig godkjent de strategiske CAP-planene fra de første syv EU-landene: Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Polen, Portugal og Spania.
Brussel omtaler disse første godkjenningene fra noen av de store landbrukslandene i EU som et viktig steg mot implementeringen av en ny felles landbrukspolitikk fra og med neste år.
For perioden 2023–2027 er det tilgjengelig 270 milliarder euro til landbruksutbetalinger. De syv godkjente planene utgjør til sammen nesten halvparten av dette (120 milliarder euro), hvorav mer enn 34 milliarder utelukkende er øremerket miljø- og klimamål.
Som del av denne nye landbrukspolitikken får EU-landene nå lov til selv å fastsette et sett med subsidierbare tiltak, forutsatt at disse bidrar til ti EU-kriterier for bærekraftig landbruk. Disse må imidlertid kontraktsfestes i nasjonale planer.
EU-kommissær for landbruk, Janusz Wojciechowski, uttalte at denne godkjenningen kommer på et avgjørende tidspunkt. Ifølge ham befinner europeisk landbruk seg i en vanskelig situasjon: Den russiske krigen i Ukraina og sommerens tørke har ført til kraftige økninger i produksjonskostnadene. Europeiske bønder trenger et langsiktig perspektiv, inkludert et klart juridisk og økonomisk rammeverk, understreket Wojciechowski.
Han kunne imidlertid ennå ikke si hvor langt forhandlingene med de øvrige tjue EU-medlemslandene har kommet. Av de syv nå godkjente NSP-ene var det for fem av dem allerede kjent i juni at Brussel var enige. På siste stund kom Italia og Irland også med. For alle de andre landene har det egentlig vært kjent siden mai/juni at de ikke ville nå fristen 1. august, og heller ikke september eller oktober.
Flere sentraleuropeiske land startet altfor sent med innsending av planene sine, fordi de egentlig ikke ønsket at Europakommisjonen skulle ha myndighet over dette.
Forhandlingene om de tyske planene sitter stort sett fast fordi den tyske lyskoalisjonen ennå ikke er enige om finansieringen av en omfattende modernisering av landbruk og husdyrhold. I tillegg pågår det i Tyskland en kamp om myndighet på regionalt eller nasjonalt nivå.
Godkjenningen av den nederlandske NSP-en lar vente på seg på grunn av «sammenfiltring med andre saker», som det eufemistisk uttrykkes. Det er ennå uklart om det er Brussel eller Haag som knytter LNV-saker sammen. Selv om det ikke er formelt bekreftet noe sted, er det åpenbart at de store mengdene nederlandsk gjødsel og nitrogen er det store hinderet for landbruksavdelingen i Brussel.
EU sitt nitratutvalg vil fatte en beslutning 15. september om Nederlands anmodning om forlengelse av de utvidede reglene for spredning av gjødsel. Europakommisjonen forventes å fatte endelig beslutning samme onsdag eller en uke senere. Dette må så implementeres i NSP-avtalene som trer i kraft 1. januar 2023.