Den europeiske union må sette alle økonomiske krefter inn på medisinsk, sosial og økonomisk gjenoppbygging etter koronakrisen. Ikke bare av solidaritet med sterkt rammede naboland, men også fordi vi skylder det neste generasjon,” sier Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen.
Europakommisjonen la fram planer for et justert flerårsbudsjett etter at Frankrike og Tyskland tidligere sammen, og en gruppe av de ’gjerrige fire’ med motstridende egne planer, kom med sine forslag. Det nå ved Europakommisjonen presenterte forslaget inneholder ikke bare noen kompromisser på betente punkter, men tilbyr også noen ‘nye løsninger’. Disse sistnevnte nyvinningene utgjør imidlertid nye hinder som de 27 EU-landene fortsatt ikke er enige om.
Von der Leyens foreslåtte flerårsbudsjett for 2021 – 2027 vil koste 1,85 billioner euro (1850 milliarder) årlig. Av dette vil 750 milliarder euro lånes i finansmarkedene til et koronagjenopprettingsprogram, hvorav 500 milliarder er til gaver til land og 250 milliarder til lån til bedrifter. Det betyr altså at EU vil administrere fondet, at søknader og konkrete planer må sendes inn, og at alle finansministrene kan holde øye med utbetalingene.
På inntektssiden prøver Europakommisjonen å slå to fluer i én smekk. I mange EU-land finnes det motstand mot en ’transferunion’ der sterke og rike EU-land må være med og betale for lån og underskudd i svake EU-land. Det er også motstand mot å øke det årlige bidraget til EU.
Europakommisjonen foreslår nå innføringen av europeiske skatter, for eksempel på plastengangsflasker, internettprofitt, omsetningsskatt for multinasjonale selskaper og en miljøavgift på forurensende importerte varer. Slike ’nye inntekter’ har vært en lenge ønsket EU-ambisjon, men har hittil alltid blitt blokkert av ministrene og regjeringslederne. De hindrer til nå at EU selv innkrever (skatte-)penger; de ønsker at EU-finansieringen skal gå via (deres kontroll over) de 27 EU-landene.
Hvis EU-landene fortsetter å motsette seg egne EU-inntekter, må de etter 2025 selv betale den endelige regningen for koronafondet, og de må ikke klage på økning i sine årlige bidrag, er omtrent argumentasjonen. Det nåværende forslaget inneholder for øvrig mange kompromisser som noen motstandere støtter, mens tilhengere er imot.
I flerårsplanen er også nye politikkfelt inkludert, slik som klimaforvaltning og Green Deal. Det medfører også mye omdisponering innen budsjettene (gamle subsidier fjernes for å bruke midlene på noe nytt).
På landbruksbudsjettet er det lagt til flere titalls milliarder euro, blant annet til mer skogplanting, større biologisk mangfold, mer utvikling av distriktene og den nye bondetil-bord-sikkerheten innen mat. Til gjengjeld spares det omtrent ti prosent på de velkjente landbrukssubsidiene som delvis flyttes fra store landbruksselskaper til små familiebruk.
Videre øker det obligatoriske bidraget fra de 27 EU-landene til Brussel. Men den årlige rabatten som netto-betalende land som Nederland, Østerrike, Sverige, Danmark og Tyskland får på sine betalinger, kan beholdes foreløpig. Et lokkemiddel for de som klager, ble det bemerket i korridorene. For Nederland utgjør den årlige rabatten omtrent 1 milliard euro.
EU-president Charles Michel ønsker å ”gi alt” for å oppnå en avtale om den europeiske gjenoppbyggingsplanen innen få måneder. Han vil ta opp saken snart på et ekstraordinært toppmøte med de 27 regjeringslederne. Grunnet koronaviruset er det fortsatt usikkert om regjeringslederne vil reise til Brussel for et fysisk møte. Personlig kontakt anses som uunnværlig i sensitive forhandlinger, ifølge diplomater.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte forventer at det vil ta litt tid før det blir et vedtak om EU-gjenoppbyggingsfondet. «Vi vil ha diskusjoner i Europa framover, det vil ta tid. På EU-toppmøtet i juni vil det ikke bli tatt noen beslutning,» forventer Rutte. I så fall kan vedtak først bli gjort i juli under tysk presidentskap.
Rutte ønsket ennå ikke å kommentere det presenterte forslaget innholdsmessig. Fra nesten alle andre EU-hovedsteder kom det forståelsesfulle, ikke-avvisende og støttende reaksjoner. Rutte understreket at han vil holde fast ved de ”prinsippene” som Nederland sammen med Danmark, Sverige og Østerrike har formulert.
Men det ser ut til at Østerrike allerede samtykker i ’delvis gaver, delvis lån’. Diplomater i Brussel forventer at Danmark og Sverige, som begge fortsatt har sine egne valutaer og ikke deltar i eurosonen, ikke ønsker å plassere seg unødvendig i en ny unntaksposisjon i EU. I så fall truer Nederland med å bli det eneste landet som fortsatt sier nei …