Den europeiske kommisjonen ønsker å bruke mindre penger på felles landbrukspolitikk fra EUs vanlige budsjett i årene som kommer enn de gjorde de siste årene. Men EU-kommissærene vil kutte mindre enn de tidligere hadde planlagt, ifølge flerårig budsjettdokument for 2021–2027 som ble lagt frem onsdag.
De kutter også mindre enn det ministrene og regjeringssjefene foreslo på de siste toppmøtene. EU-president Michel ønsket i februar en kuttramme på 14 prosent i hans (nå avviste) kompromissforslag. Nå ønsker kommisjonspresident Ursula von der Leyen og landbrukskommissær Wojchiekowski å begrense kuttene til 9 prosent. I det minste hvis ministrene og regjeringssjefene i løpet av de kommende ukene godkjenner denne nye finansieringen.
Med sitt forslag trekker de 27 EU-kommissærene seg tilbake fra det allerede i 2018 annonserte planene om å kutte rundt tretti prosent i strukturfond og landbruksfond innen landbruksbudsjettet. For disse fondene er det nå tilgjengelig 90 milliarder euro.
Promotion
Den nye europeiske kommisjonen har i årene fremover et stort behov for disse fondene for å kunne gjøre landbruket (spesielt i Øst- og Sentral-Europa) mer bærekraftig i henhold til Green Deal-politikken. En del av de vanlige landbrukssubsidiene kan omformes fra «per hektar» til «inntektsstøtte», men detaljer om dette er ennå ikke kjent.
Til tross for nesten ti prosent kutt, kan den europeiske kommisjonen likevel igangsette mye ny politikk (Green Deal, fra bonde til gaffel, biologisk mangfold og matsikkerhet) fordi rundt 45 milliarder euro fra koronahjelpefondet legges til landbruket. Dermed anerkjenner kommisjonen også at landbrukssektoren kan motta EU-støtte fra det «økonomiske» koronamegafondet på 750 milliarder euro.
Det knyttes imidlertid betingelser til tildelingen av dette koronapengene; det er ikke blankosjekker. Medlemslandene må selv utforme sine gjenopprettingsplaner, men må samtidig følge prioriteringene EU setter frem, som klima.
At den europeiske kommisjonen i årene fremover trekker ut mindre penger til en felles landbrukspolitikk, står ifølge LTO Nederland i sterk kontrast til de bærekraftige ambisjonene Brussel har. Det konstaterer LTO etter å ha studert de europeiske planene og dokumentene. For å lykkes med bærekraft og beskytte matsikkerheten, mener landbruks- og gartnerorganisasjonen at det er nødvendig med ytterligere investeringer.
Interesseorganisasjonen kaller planene «ambisiøse», men mener at de «vidtrekkende europeiske bærekraftsambisjonene» er «motstridende med det krympende budsjettet for den felles landbrukspolitikken». Det er vanskelig å forklare at den europeiske kommisjonen krever mer, men strukturelt leverer mindre, ifølge LTO.
Også den belgiske bondelaget vurderer forslaget svært kritisk. «Landbruksbudsjettet er svekket. Under kosmetiske pluss-tall skjuler det seg et stort kutt på ti prosent. Matsikkerheten og videre bærekraft i landbruket krever ekstra investeringer», sier Bondelaget. Organisasjonen har grundig studert Europakommisjonens nye forslag, men er ikke fornøyd med de avsatte midlene til landbruk.
Den belgiske landbruksorganisasjonen påpeker at koronakrisen nettopp har tydeliggjort at matsikkerhet og -tilgjengelighet innen EU ikke er en selvfølge. Samtidig ser den belgiske organisasjonen at de økologiske ambisjonene for land- og hagebruk øker gjennom lanseringen av den europeiske biologisk mangfold- og «fra bonde til gaffel»-strategien.
Det nye flerårige budsjettet har også positiv innvirkning på fondet for utvikling av landlige områder – den andre søylen i den felles landbrukspolitikken – med en økning på 15 milliarder euro fra megakoronafondet. Den foreslåtte tildelingen for den andre søylen er nå 90 milliarder euro, mens direkteutbetalingene til bønder og markedstiltakene, som utgjør den første søylen, vil øke med ytterligere 4 milliarder euro, til sammen 258 milliarder euro.