Utenriksministrene fra EU-landene har blitt enige om et nytt europeisk bøte- og sanksjonssystem. Dette gjør det mulig å reagere juridisk og økonomisk tidligere overfor land som ikke følger EUs spilleregler. Pakken er utformet for å ha straffetiltak som kan settes inn raskere og tidligere.
Den umiddelbare årsaken til disse sanksjonene var den polske regjeringens forsøk på å avsette vanskelige dommere, og den ungarske regjeringens innføring av begrensninger på internasjonale organisasjoner. EU hadde tidligere det «tunge» verktøyet å anlegge sak mot land ved Den europeiske unions domstol, men slike prosesser tar mange år. Nå har EU innført subsidieredigering som middel, som gjør det mulig å straffe land ved (midlertidig) å trekke tilbake støtte.
EU kan også nå blokkere bankkontoer til personer som samarbeider om anti-europeiske handlinger. Ved å vedta denne nye pakken med straffetiltak forventes EU snart å iverksette sine første tiltak mot Tyrkia. Dette landet driver med prøveboringer etter gass og olje utenfor kysten av Kypros.
Hele Kypros er medlem av EU. Den tyrkiske republikken Nord-Kypros består av det området som Tyrkia invaderte i 1974, men er anerkjent som stat av nesten ingen. Tyrkia hevder imidlertid at det har rett til boreaktivitetene. Havbunnen er enten del av det tyrkiske fastlandet, eller Tyrkia borer etter gass til fordel for Nord-Kypros, argumenterer Ankara.
EU er nå ett skritt nærmere sanksjoner mot Tyrkia på grunn av gassboringene som landet gjennomfører utenfor kysten av den tyrkisk-okkuperte delen av Kypros. EU har gjentatte ganger oppfordret Ankara til å stoppe provokasjoner i Kypros’ territorialfarvann. "Vi står alle bak Kypros," uttalte den nederlandske utenriksministeren Stef Blok i sommer. Minister Blok ønsket ikke å kommentere når de nye straffetiltakene kan bli iverksatt.