Den europeiske unionen vil kraftig redusere den økonomiske støtten til Tyrkia. Dette fremgår av et brev fra Josep Borrell, EUs høye representant for utenrikssaker. Den økonomiske støtten til mottak av flyktninger, den såkalte Tyrkia-avtalen, vil imidlertid opprettholdes fullt ut. Borrell nevnte gasskonflikten i Middelhavet og Ankaras militæroffensiv i Syria som begrunnelser.
Tyrkia har i flere tiår vært et «fremtidig» EU-medlem, men forhandlingene om medlemskap har stoppet helt opp. Alle kandidatland får økonomisk støtte fra Brussel for å forberede statens struktur på europeiske regler og kriterier. Siden maktovertakelsen til det islamistiske AK-partiet og president Erdogan, har Tyrkia i økende grad valgt en kurs rettet mot Midtøsten og en egen tyrkisk nasjonalitet.
De siste årene har Tyrkia og EU ofte stått i direkte motsetning til hverandre. Europeisk sympati for kurderne har i mange år skapt spenninger med Ankara, som med stort militært maktspill handler mot kurdiske grupperinger, ikke bare sørøst i Tyrkia, men også tidvis i det nordlige Irak.
Nyere tid har sett Tyrkia som alliert med pro-Assad-grupper i borgerkrigen i Syria, sammen med russerne, mens EU-landene og NATO støtter motstandere av den syriske presidenten, inkludert kurderkrigere. Også i krigshandlingene i Libya truer Tyrkia med å gå sin egen vei helt og holdent.
Delvis på grunn av denne anti-europeiske holdningen til president Erdogan har det i EU stadig oftere vært stemmer for å fullstendig bryte de haltende medlemskapsforhandlingene med Tyrkia. Enkelte europeiske politikere og EU-land har ment dette var for inngripende, og forhandlingene har deretter stort sett blitt lagt på is. Utbetalingene, som opprinnelig skulle utgjøre 3,5 milliarder euro i årene 2014 til 2020, har blitt kontroversielle som følge av dette.
Motstandere av et endelig brudd med Ankara hevder at EU-støtte til "gode" prosjekter som kommer den lokale tyrkiske befolkningen til gode, også da ville opphøre. Derfor blir nå ikke all støtte kuttet, men delvis opprettholdt av Borrell.
EU har besluttet å redusere den såkalte før-medlemskapsstøtten med tre fjerdedeler. Tyrkia vil i år kun motta 168 millioner euro fra det såkalte IPA-programmet for før-medlemskap til EU. 150 millioner euro vil fortsatt gå til prosjekter for styrking av demokrati og rettsstat, mens 18 millioner euro går til et program for utvikling av landlige områder.
Borrell sa ifølge tyske og kurdiske kilder at EU allerede siden 2017 har redusert hjelpen med totalt 1,2 milliarder euro. Utenrikspolitikk-kommissæren begrunnet de nye sanksjonene med Tyrkias uautoriserte gassboringer utenfor kysten av EU-medlemmet Kypros og med den tyrkiske militæroperasjonen i det nordøstlige Syria. Borrell understreket likevel at EU-hjelpen fortsatt er relevant på grunn av fremming av demokrati og rettsstat.