En av de viktigste aspektene ved klimaendringene er påvirkningen på landbrukssektoren. En rapport fra Europakommisjonen fremhever at husdyrhold er en av sektorene som er mest sårbare for konsekvensene av klimaendringer. Sektoren står overfor utfordringer som endrede værmønstre, vannforsyning og matsikkerhet.
I Nederland erkjenner man også alvoret i klimaendringene. Ifølge en EU-rapport har Nederland blitt et hotspot for klimakatastrofer. Dette medfører betydelige utfordringer for Nederland innen vannforvaltning, flomsikring og bevaring av biologisk mangfold.
Disse funnene understrekes av en nylig analyse av klimaendringsrisikoer i Europa. Rapporten fremhever nødvendigheten av en helhetlig strategi for å møte klimaendringenes konsekvenser, inkludert tiltak for å øke robustheten i landbrukssystemene og fremskynde overgangen til bærekraftige praksiser.
Klimakommissær Wopke Hoekstra uttalte forrige uke at Europa fortsatt ikke er godt nok forberedt på klimaendringenes konsekvenser. Derfor forbereder Europakommisjonen en ny strategi for å håndtere dette bedre. Denne strategien forventes å fokusere på å styrke samfunnets motstandsdyktighet og stimulere til innovasjon innen klimatilpasning.
I landbrukskomiteen i Europaparlamentet forsvarte Hoekstra EUs planer om å ha nesten fullstendig sluttet å slippe ut klimagasser innen 2040 (=klimanøytralt). Alle næringssektorer i EU-landene må bidra til dette, også landbruk og matindustri. Ikke bare bønder og produsenter, men også kunder og forbrukere (=kjedetilnærming).
Hoekstra understreket også at Europakommisjonen gjennom den strategiske dialogen til formann Ursula von der Leyen velger å «konsultere alle på forhånd, forutsatt at det er klart at vi til slutt må gjøre noe. Klimaendringer forsvinner ikke. Å ikke gjøre noe er ikke et alternativ», gjorde han klart.
Men spørsmålet om hvor mye landbruket må bidra med, overlates til det nye Europaparlamentet og den nye Europakommisjonen, som tidligst starter med dette i 2025.