Landbruksavdelingen i Europakommisjonen bruker altfor lite big data og automatiserte datamaskindata ved utarbeidelse og vurdering av landbrukspolitikk. Derfor mangler Brussel viktige data for en godt underbygd landbrukspolitikk, konkluderer Den europeiske revisjon.
I følge EU-revisorene benyttes ulike kriterier og lagres måledata i flere EU-land, noe som gjør at AGRI-avdelingen i Brussel må behandle mange data manuelt i regneark. På enkelte områder, som bygdeutvikling og bruk av kunstgjødsel og pesticider, samles det ikke inn data eller de er ikke tilgjengelige.
Revisorene anerkjente at Kommisjonen utmerker seg i bruken av (Excel-)regneark, men burde også utmerke seg i big data-teknikker. Organisasjoner over hele verden bruker stadig mer big data, men Europakommisjonen lar i stor grad avansert dataanalyse være uutnyttet.
Det avgjørende er at dette betyr at Europakommisjonen ikke har tilstrekkelig bevis for å fullt ut kunne vurdere behovene og effekten av den felles landbrukspolitikken. Dette gjør også at man ikke kan lage godt underbygde prognoser. Den felles landbrukspolitikken omfatter årlig mer enn 400 milliarder euro.
"Data er brød og smør for faktabasert politikkutforming, og big data blir også gullstandarden innen landbruk," sa Joëlle Elvinger fra Revisjon. "Vi lever i 2022, og enorme mengder data er vår realitet," la hun til. "Kunnskap er makt. Men uten data finnes det ingen kunnskap."
Revisjonsteamet har spesielt sett på hvordan generaldirektoratet for landbruk (DG AGRI) i Kommisjonen de siste årene har brukt tilgjengelige data til politiske analyser. De ansatte behandler manuelt data fra cirka 115 rapporter i et Excel-ark for å analysere informasjonen fra EU-landene.
"Det er i 2022 ikke nok å bare utmerke seg i Excel," sa revisorene tirsdag under en pressekonferanse, og understreket at dette er nødvendig for å gjøre dataanalyse og landbruk "egnet for den digitale tidsalderen."