Det første halvåret vil vise om den nye GLB har barneproblemer og innføringsproblemer. Etter at det nederlandske strategiplanet nylig – som det siste – ble godkjent av Brussel, kan den nye landbrukspolitikken etter mange års detaljerte forberedelser nå settes i gang. Den gir mer rom for nasjonale prioriteringer, noe som uten tvil vil føre til flere konsultasjoner og diskusjoner.
Nederland ser 2023 på som et overgangsår. Fra Europakommisjonens side er det allerede indikert at man ikke vil holde seg rigid til regler og prosedyrer, og at det vil være rom for erfaringer fra praksis. Men mellom teori og praksis vil det uten tvil fortsatt kunne reises mange spørsmål…
Konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina vil også i neste år slå hardt; ikke bare for bønder og matprodusenter, men for alle europeere. Den russiske militære fremrykningen har det siste året ført til en ny kald krig mellom Øst- og Vest-Europa, med alle konsekvenser det medfører.
De internasjonale sanksjonene mot Putin-regimet tvinger EU-landene til en geopolitisk omorientering, inkludert ny energipolitikk (les: dyrere gass, kunstgjødsel, handelsboikott osv.). Europeisk landbruk vil i hvert fall det kommende halvåret måtte ta stilling til om det igjen skal innføres EU-importtoll på ukrainske landbrukseksportvarer, eller om vi ‘uansett skal fortsette å hjelpe ukrainere’.
I tillegg står det på de europeiske jordbruksagendaene minst et titall ulmende saker som enten blir løst ryddig, slokker ut som et nattlys, eller som fremdeles kan føre til konflikter.
Kommissærene ønsker at flere planer skal bli ferdigstilt og vedtatt i tide, for å unngå at forslagene deres blir «dyttet over valget». Den nylig publiserte årsplanen viser allerede at flere intensjoner må utsettes.
Kalenderåret 2023 blir uansett et spesielt år for europeisk politikk. På høsten starter kampanjene for valget i våren 2024 til et nytt europaparlament. Kampanjeperioden er for politikere gjerne en tid for å skjerpe motsetninger, noe som gjør kompromissdannelse vanskeligere. For kommissærene er kampanjeperioden dermed ikke det beste tidspunktet for å få gjennomført vidtrekkende og inngripende beslutninger i Europaparlamentet.
Dette kan bli et problem for pakken Naturrestaurering, Kunstgjødsel og Plantevernmidler fra kommissærene Timmermans, Sinkevicius og Kyriakides. Mange EU-landbruksministre ønsker først en ekstra studie (inkludert minst et halvt års forsinkelse?). Landbrukskomiteen holder dessuten igjen, kommissærene sier de er kompromissvillige, mens miljøkomiteen ønsker å behandle natur- og plantevernlover før valgkampen tar til.
For de europeiske kommissærene gjelder at deres egen funksjonstid ikke utløper før i november 2024. De har altså nesten to år foran seg, men inkludert et parlament på valgkamp, og deretter et nytt parlament som skal komme inn i rollen. Og deretter er det usikkert hvilke kommissærer som «får bli», og man må også vente for å se om de beholder de samme ansvarsområdene.
Så den nåværende Kommisjonen er fortsatt i funksjon hele 2023. For nye planer og budsjetter trenger de godkjenning fra rådene for fagministre og Europaparlamentet. Dette skjer vanligvis i trepartsforhandlinger (de såkalte trilogene); en tidkrevende detaljert behandling av alle punkter, kommaer og kroner.
Innen landbruk er det mange ulmende saker som fortsatt må håndteres i trilogene. Og det er allerede kjent at det er betydelige meningsforskjeller om mange av dem, med tilsvarende økt sannsynlighet for utsettelse…