Til tross for mange advarsler og vitenskapelige studier, fanger EU-landene fortsatt for mye fisk fra Nordsjøen. Spesielt britiske, nederlandske, tyske og danske fiskere får fortsatt lov til å fiske mer enn det vitenskapelige normer tilsier er forsvarlig. Snart må EU’s fiskeriministre fastsette nye fangstkvoter.
Nesten halvparten av EUs fiskekvoter som skal motvirke overfiske, er for høye, konstaterte nylig en nederlandsk miljøorganisasjon. Organisasjonen påpeker at EU for år tilbake besluttet at alle fiskekvoter fra 1. januar 2020 skulle være bærekraftige.
Kriteriene for «bærekraftig fiske» er fastlagt i MSC-merket. Dette går lenger enn kriteriene mange fiskere hittil har fulgt. Fiskerne følger vanligvis kvotene målt i vekt og kilo fanget fisk, men langt fra alltid de mer omfattende MSC-reglene.
MSC-standarden vurderer også bifangst, bunnpåvirkning og hvordan fiskeriet forvaltes. Utvelgelsen til MSC-merket er streng, og for deltakende fiskere er det ofte et bevis på «god praksis».
Fiskeriorganisasjoner fra Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland har nylig samarbeidet om å sertifisere flere fiskearter på nytt under bærekraftmerket til Marine Stewardship Council (MSC). Sertifikatene ble offentliggjort forrige uke.
For det nederlandske fiskeriet utvides MSC-sertifiseringene. Ikke bare Nordsjøen, men også en del av Skagerrak vil snart inngå i det sertifiserte fangstområdet. Sild og flyndre i Nordsjøen var allerede sertifisert.
I desember samles EU’s fiskeriministre for å fastsette fangstkvotene for neste år. Disse har i flere år ligget høyere enn det forskerne anbefaler. På grunn av overfiske har bestanden av torsk i Nordsjøen for eksempel sunket til under et kritisk nivå, ifølge undersøkelsen.
Den nederlandske naturorganisasjonen har sammenlignet anbefalingene fra Den internasjonale rådet for havforskning (ICES) med de fangstmaksimum ministerne har fastsatt de siste årene. Konklusjonen deres er at nesten halvparten av fiskekvotene fortsatt ligger høyere enn maksimum. Det har blitt noen forbedringer de siste ti årene, men ifølge stiftelsen går det for sakte.
Også overskridelser med noen få prosent kan på sikt føre til nedgang i bestandene. Det går på bekostning av en fiskearters motstandskraft.