Jordbruksminister Piet Adema hadde ved slutten av fjoråret informert Tweede Kamer om at han ville betrakte 2023 som et overgangsår, men Nederland har fått en advarsel fra Brussel og må følge EUs regler.
Det gjelder konsekvensene av to atskilte miljøspørsmål: den nye europeiske Green Deal og matstrategien fra gård til bord, kombinert med skjerpingen av rammedirektivet for vannkvalitet. Den nye CAP-landbrukspolitikken ble først vedtatt sent i fjor, noe som gjorde at bøndene i Nederland lenge måtte vente på klarhet i hva som er tillatt.
I tillegg hadde Brussel allerede i fjor informert Nederland om at landet ikke lenger kan benytte unntaksregelen (derogasjon) for nitratbelastning (les: vannforurensning gjennom gjødsling på beitemarker). For eksempel vil det ikke lenger være tillatt å gjødsle langs kantene av grøfter og vannløp.
Nederland må redusere nitratforurensning allerede i år, ikke først fra neste år. Dette er først og fremst et signal om at forbedring av vannkvaliteten må prioriteres høyere i Nederland. Ifølge Brussel har Nederland tolket reglene for fritt. Adema omtaler det som en «vurderingsfeil».
Påpekningen gjelder særlig beitemarker og vannområder i vannregionene Noord-Hollands Noorderkwartier, Delfland og Brabantse Delta. Det betyr at 42 prosent av det nederlandske jordbruksarealet er utpekt som forurenset område.
Minister Adema hadde bedt Kommisjonen for Gjødselmiddelloven (CDM) om råd angående denne utpekningen. Han velger utpekning på vannregionnivå fordi det for øyeblikket ikke er mulig å avgrense vannforekomster på mindre skala.

