Onsdag (20. mai) vil Europakommisjonen presentere den lenge etterlengtede Green Deal-klimapolitikken, samtidig med en ny visjon for matsikkerhet og biologisk mangfold.
Planene vil bli presentert i Brussel av visepresident Frans Timmermans og kommissær Kyriakides, som har ansvar for helse (matsikkerhet, medisiner osv.). Presentasjonen av planene har blitt utsatt flere ganger, og det er fortsatt ingen enighet på europeisk nivå om finansieringen av de omfattende planene.
Denne utsettelsen har delvis å gjøre med spørsmålet om hvor mye penger som skal avsettes til koronafondet, og hvordan EUs flerårige budsjett for 2021-2027 skal justeres i forhold til dette. Derfor er de 27 EU-kommissærene og EU-regjeringene fortsatt ikke enige om hvor omfattende og kostbar Green Deal skal/vil være.
Promotion
Som en følge av dette er det heller ikke klart hvor stort det nye landbruksbudsjettet kan bli. Fra det tysk-franske kompromisset om fremtidig EU-finansiering, inngått i går av Angela Merkel og Emmanuel Macron, kan det utledes at de nåværende sosiale og økonomiske strukturfondene, landdelsinvesteringer, jordbrukssubsidier og andre EU-pengestrømmer vil bli "omgjort" til mer målrettede Green Deal-utbetalinger. Fra tidligere uttalelser fra den polske landbrukskommissæren Wojciechowski kan man også utlede at han ønsker å flytte EU-subsidier fra "hektar og tonnasje i agroindustrien" til inntektene til bondefamilier.
Farm to Fork (F2F)-strategien, som en del av den europeiske Green Deal, er et satsingsområde for den nåværende Europakommisjonen. EU-kommissær Kyriakides mener at landbruket må tilpasse seg strengere klima- og helseregler, og at forbrukerne må endre sitt konsumsmønster. Å fortsette som i dag er etter hennes mening ikke mulig.
Selv om politikken uttrykkelig påvirker europeiske bønder og gartnere, er rollen til den europeiske landbrukskommissæren Janusz Wojciechowski begrenset i denne nye politikken. Han bidrar, men kommissær Stella Kyriakides (Matsikkerhet og helse) leder an. Hun rapporterer til klimakommissær Frans Timmermans.
I utkastversjonen står det at det vil komme europeiske retningslinjer som fastsetter hvor mye bruken av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel skal reduseres innen 2030. Ifølge ubekreftede opplysninger er målet å halvere bruken av slike midler innen 2030.
Fra en byråkratisk notis fra Utenriksdepartementet i Haag fremgår det at den nederlandske regjeringen i hovedsak støtter den nye europeiske klimapolitikken. Nederland er enig i at det skal stilles strengere krav til CO2-luftforurensning og reduksjon i bruk av plantevernmidler. Den nederlandske regjeringen sier den vil arbeide for en gradvis reduksjon av klimagassutslipp.
Nederland konstaterer videre at forordningen foreslått av Kommisjonen har blitt overveiende positivt mottatt av EU-medlemslandene. Med bred støtte virker forslaget å ha gode sjanser for å lykkes. I likhet med Nederland støtter også flere medlemsland innføringen av et strammere 2030-mål for reduksjon av klimagasser.