I følge den europeiske revisjonsretten tar det i gjennomsnitt elleve år før en begrensning faktisk trer i kraft, inkludert risikovurdering. I mellomtiden kan produsenter erstatte forbudte stoffer med lignende kjemikalier hvis skadelighet heller ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Evig
Når det gjelder håndteringen av ‘evige kjemikalier’ er det uenighet blant europeiske eksperter. Vitenskapelige rådgivere anser et totalforbud som den mest effektive beskyttelsen for mennesker og miljø. Eksperter som vurderer økonomiske konsekvenser, mener et fullstendig forbud er for inngripende og foreslår unntak når egnede alternativer mangler.
Det europeiske kjemikaliemyndigheten (ECHA) foreslår derfor overgangsperioder som kan vare opptil 13,5 år. Biler og halvledere kan fortsatt inneholde PFAS i flere år. For solcellepaneler nevnes en overgangsperiode på 6,5 år. Europakommisjonen må fortsatt fatte beslutning om dette.
Ingen forbud ennå
Noen EU-land venter ikke på ny europeisk lovgivning. Frankrike og Danmark har allerede innført strengere nasjonale begrensninger for enkelte PFAS-holdige produkter. På europeisk nivå uteblir ennå en endelig beslutning om langt bredere restriksjoner.
PFAS utgjør en gruppe på over 10 000 kjemiske stoffer. De brukes på grunn av sine vann-, fett- og varmebestandige egenskaper. Mange av disse stoffene faller utenfor europeisk registreringsplikt, noe som medfører utilstrekkelig kunnskap om mulige helserisikoer.
Brussel ønsker å redusere bruken av PFAS i forbrukerprodukter, men tar hensyn til industrisektorers interesser og avstår foreløpig fra et totalforbud.
Helsefare
Også de europeiske drikkevannsstandardene gir ifølge revisjonsretten mangelfull sikkerhet. De er basert på vitenskapelige funn fra 2017. Selv om eksisterende grenseverdier stort sett overholdes, kan økende forurensning og langvarig eksponering medføre nye helsefarer.