Til tross for fremgang i noen EU-land, utgjør bruken en betydelig risiko, konkluderer byrået i en nylig publisert analyse.
Bruken av plantevernmidler har ifølge denne undersøkelsen vært relativt konstant de siste årene i EU-landene. Fra 2011 til 2020 ble det solgt omtrent 350 000 tonn per år. De største mengdene av de fleste aktive stoffer ble solgt i Tyskland, Frankrike, Spania og Italia – de fire største landbruksprodusentene i EU.
EU-landene må ifølge miljøbyrået gjøre mye mer for å nå EUs mål om at risikoen fra kjemiske plantevernmidler skal være halvert om noen år. Avhengigheten av slike midler kan for eksempel reduseres ved å gå over til økologisk landbruk eller bruke «naturlige» midler, heter det. De fleste EU-land mener at det først må finnes flere alternativer på markedet før forbud mot kjemiske midler kan vurderes.
Forhandlingene om Kommisjonens forslag om «mindre kjemikalier i landbruket» står mer eller mindre stille fordi den forrige formannen (Tsjekkia) på oppfordring fra flere landbruksministre ba Europakommisjonen om nye data.
EU-kommissær Stella Kyriakides (mattrygghet) uttalte denne uken at hun i juni vil sende en oppdatert oversikt over plantevernmiddelforbruk per land til det nåværende (svenske) formannskapet i EU-rådet. Den svenske landbruksministeren Kellgren sa at han planlegger å ta denne rapporten direkte opp med landbruksministrene etterpå.
Landbrukskommissær Janusz Wojciechowski gjorde det klart på en pressekonferanse tirsdag i Luxembourg at han er enig i mye av kritikken om at ikke alle EU-land kan behandles likt i ny lovgivning. Det finnes land hvor det brukes maksimalt ett kilo av dette stoffet per hektar, og i andre land ti ganger så mye.
Han mener at den vellykkede reduksjonen i flere land de siste årene på en eller annen måte bør «belønnes».