Nettopp nå, i det siste året av kommisjonsperioden hvor det gjelder å høste resultater, mister Europakommisjonen ikke bare en av sine stjernespillere, men det vokser også frem økende motstand mot viktige Green Deal-arv fra Timmermans’ portefølje.
Nå som det er klart at Timmermans blir frontkandidat for PvdA/GroenLinks, spekuleres det allerede heftig i Brussel om hvem som skal etterfølge ham. Forresten: må han egentlig erstattes for bare det ene året?
Hvem skal forsvare dogmet «Du skal gjøre bærekraftig» neste år? En midlertidig erstatter som bare passer butikken? Hvem skal forankre Timmermans’ klimadossiers for neste EU-periode 2024–2029? Reglementært skal Nederland nominere en ny kommissærkandidat. Men det nederlandske kabinettet er i en avventende situasjon etter at statsminister Mark Rutte (VVD) trådte tilbake, og slike utnevnelser er politisk svært sensitive.
Den brusselske maskineriet kan mene at Timmermans’ arbeid i praksis er sluttført, og at resten kan håndteres av Timmermans’ nåværende assistent, den erfarne sakshåndtereren Diederik Samsom. Om nødvendig kan resten utsettes til etter Europavalget i juni 2024, eller en av de nåværende kommissærene for klima kan ta på seg oppgaven for et år til.
I tillegg vil det uten tvil tas i betraktning at jordbruk og miljø ikke vil være de helt store temaene de neste halvannet år. Kanskje synd for Europas bønder, men EU står foran en rekke andre, avgjørende utfordringer, særlig på det geopolitisk scenet.
Her er handelsforbindelsene med USA og Kina, konsekvensene av Brexit og den russiske krigen i Ukraina klart viktigere enn om det blir forbud mot glyfosat eller ikke. Landbruksloobyen i Brussel begynner imidlertid å håpe at Timmermans’ tidlige avgang fører fra utsettelse til avlysning. Meningene om de gjenværende Timmermans-sakene er fortsatt sterkt delte.
Blant annet må LNV-ministre godkjenne halvering av kjemiske midler i landbruket. Ministere og parlament må også bli enige om en nærmest avviklet naturrestaureringslov. Det må fattes beslutning om redusert nitratforurensning i grunnvann. Samtidig er det varslet lempninger i bruken av glyfosat og utvidelse av GMO-teknikker.
I dette scenarioet (= enda mye å oppnå) kan kommisjonspresident Von der Leyen ta klimaområdet helt inn under egen kontroll og snu en truende minus til et pluss. I korridorene i Brussel hviskes det om at Von der Leyen ønsker gjenvalg etter Europavalget. Ifølge ryktene er særlig konservative tyske kristendemokrater lite begeistret for dette. De mener Von der Leyen er for Timmermans-vennlig og for grønn.
Flere sentraleuropeiske kristendemokratiske partier (og EVP-leder Weber!) mener EU bør gå en mer konservativ kurs med mer fokus på «økonomi + nåtid» og mindre vekt på «Green Deal + framtid».
For Von der Leyen vil en vellykket fullførelse og sikring av Timmermans’ siste steg ikke bare være et flott diplomatisk og administrativt resultat; det kan også bli en personlig valgkampstrategi.