I følge visepresidenten i Europakommisjonen sitter forbrukere, produsenter og bønder fast i et matsystem som har ført til overdreven avhengighet av syntetiske midler og importert fôr. Han beskrev dette som det agroindustrielle komplekset.
Timmermans holdt talen på en konferanse ved mat- og landbruksdepartementet (BMEL), i nærvær av den tyske ministeren Cem Özdemir og delstatsleder Winfried Kretschmann i Baden-Württemberg.
Det var ikke første gang Timmermans snakket om inntekt og framtid for landbrukssektoren, men til nå har det hovedsakelig vært i Europaparlamentets miljøutvalg ENVI. Nylig holdt han også en tale ved et universitet i Italia om landbrukets inntektsposisjon.
Uten å nevne de nylige forslagene fra Europakommisjonen om reduksjon av plantevernmidler i landbruket (SUR) direkte, brukte Timmermans ikke ordet «forbud», men sa at «vi må erstatte halvparten av de kjemiske plantevernmidlene med alternativer, ved mer kunnskap og presisjon og bruk av den nyeste teknologien».
Med dette argumentet tok Timmermans til orde for det samme som den nederlandske Europaparlamentarikeren Jan Huitema (VVD) gjorde i et intervju med Nieuwe Oogst i fjor, hvor han mente vi heller burde snakke om «erstatning» i stedet for «forbud».
Han understreket imidlertid at det å redusere klimagassutslipp er én ting, men vi må også forbedre naturens tilstand for at vi i framtiden skal kunne produsere nok og trygg mat. «Vi må gjenopprette jordhelse, for enhver bonde kan fortelle deg: på død jord kan du ikke dyrke mat».
I følge klima-kommissæren vet vi allerede i tretti år at klimaendringene kommer, og vi ser nå hvordan flommer etter kraftig nedbør i Tyskland, Belgia og Limburg skyller bort bygninger, broer og motorveier.
Han viste også til Italia og Spania, hvor tørke blir et stadig større problem og store deler av landet gradvis forvandles til ørken. Klimaendringene og tapet av biologisk mangfold vil få konsekvenser for matsikkerheten vår, advarte han.
«Klimaendringene kommer, enten vi vil eller ikke. Vi kan ruste oss mot dem. La oss forberede oss. Jo lenger vi venter, desto dyrere og vanskeligere blir det».
«Vi er i et matsystem hvor bondens inntekt ikke er sikret. Det er et system hvor tradisjonelt åtti prosent av EUs felles landbrukspolitikk (GLB)-tilskudd ender opp i lomma på tjue prosent av folk som ofte ikke engang er bønder selv. Det fører til et system hvor to tredjedeler av kornet går til dyrefôr og ikke til menneskemat», sa Timmermans.
Han påpekte at ikke bare landbruket, men hele matkjeden må bli mer bærekraftig, og at også dagligvarekjeder, transport og behandling må bidra. «La meg være tydelig: jeg peker ikke fingeren mot landbruket. Vi må være bøndenes allierte. De sitter fast i et system som bare gagner noen få».
Timmermans sa at dagens generasjon må være klar over at fremtidige generasjoner er avhengige av beslutningene vi tar i dag. «Vi må investere i landbrukets framtid, ikke i lomma på det agroindustrielle komplekset. Vi må satse på bøndenes liv. Hvis vi ønsker en framtid for barna våre, må vi investere i naturen og starte med det nå», avsluttet han sin tale.