Europakommisjonen har gitt statsminister Boris Johnson en ekstra uke på seg til å nominere en ny britisk EU-kommissær, men truer nå også med rettslige skritt mot London. Denne prosedyren er det første steget som kan føre til en rettssak ved EU-domstolen.
I et brev til den britiske regjeringen ber kommisjonspresident Ursula von der Leyen formelt om en forklaring på «brudd på EU-traktaten». London gis frist til fredag 22. november. Dersom dette ikke skjer, eller svaret ikke er tilfredsstillende, vil Kommisjonen ta videre skritt, muligens i form av en rettsprosess ved Domstolen i Luxembourg.
Oppstarten av bruddprosedyren kommer etter at statsminister Boris Johnson uttalte at han i forkant av det britiske valget 12. desember ikke kan godkjenne internasjonale nominasjoner. EU-jurister mener denne begrunnelsen strider mot EU-traktaten; et EU-land kan ikke påberope seg nasjonale regler for å omgå europeiske regler.
Promotion
Så lenge Storbritannia er medlem av EU, er det ifølge EU-traktatene pålagt å levere en kommissær. EU-regjeringslederne har også påpekt dette i sin beslutning om å gi britene utsettelse til 31. januar for brexit. Europakommisjonen er til syvende og sist den juridiske «vokteren» av etterlevelsen av EU-traktatene.
Observatører i Brussel har uttrykt frykt for at trusselen om rettslige tiltak under den britiske valgkampen vil bli brukt av Brexiteere som argument for at Brussel med alle midler forsøker å holde Storbritannia INN i EU. Andre hevder derimot at «annonseringen» av mulige rettslige skritt bare er et spørsmål om «prosedyremessig grundighet», som gir Europakommisjonen rett til å fatte gyldige beslutninger.
Europakommisjonen planlegger å starte arbeidet 1. desember, til tross for at den britiske regjeringen nekter å nominere en kommissær. I så fall har Von der Leyen i det minste to muligheter: å starte med 27 kommissærer i stedet for 28, eller å la den nåværende britiske kommissæren Julian King sitte i stillingen en stund til. Enkelte jurister mener til og med at ved fortsatt britisk nektelse kan EU selv utnevne en britisk kandidat, også uten Londons samtykke.