Europaparlamentariker Bas Eickhout (GroenLinks) omtaler den nye europeiske landbruksavtalen som en missed mulighet for en bærekraftig klimapolitikk og for en fremtidig sunn landbruksnæring. Neste uke, tirsdag, skal det nye felles landbrukspolitikken (GLB) for 2021-2027 vedtas i Strasbourg.
Eickhout mener at Green Deal-miljømålene og F2F-matstrategien er så minimalt og fristilt inkludert i det nye GLB, at det i de fleste EU-land ikke vil bli gjennomført i særlig grad. I tillegg legges ifølge De Grønne så mange oppgaver, overvåkning og myndigheter til nasjonale og regionale myndigheter, at det blir vanskelig å justere i tide.
I et intervju med det landbruksorienterte LTO-ukaavisen Nieuwe Oogst sier Eickhout at Nederland og LTO i EU har satset for mye på landsbasert fleksibilitet og lave standarder. «Det vil snart oppstå et race-to-the-bottom i de 27 EU-landene. I mange land vil kravene bli lagt så lavt som mulig».
«Vi har i mange år visst at landbruket må endres mye. Remkes sa allerede at ikke alt kan fortsette som før. Nettopp et moderne og godt organisert jordbruk som i Nederland ville tjene på en strengere, fremtidsrettet europeisk landbrukspolitikk. Med dette frivillige GLB vil ingenting av dette bli realisert,» sier Eickhout.
Det er ikke bare De Grønne, men også miljøorganisasjoner som Greenpeace og klimajugendene til Greta Thunberg som finner GLB-kompromisset altfor dårlig og uakseptabelt. De mener at landbruket må slutte med bruk av kjemiske ugressmidler og vekstfremmere.
«I 2019 stemte de europeiske velgerne for en klimavennlig, grønn omstilling. Ursula von der Leyen og hennes kommissærer holdt store ord om en europeisk Green Deal. Men nå stemmer de bare for en totalt utdatert europeisk landbrukspolitikk. EU støtter fortsatt intensivt husdyrhold i industriskala. Det vil fortsatt oppmuntre bønder til å bruke syntetiske plantevernmidler,» sier GroenLinkseren.
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Anja Hazekamp (Dyrerpartiet) vil tirsdag fremme et forslag om å forkaste det nye GLB, som innebærer omtrent 270 milliarder euro i europeiske landbrukssubsidier.
De kommende årene vil det årlig bli brukt rundt 54 milliarder euro av EU-skattepenger til landbrukssubsidier. Det er særlig intensivt jordbruk og husdyrhold som nyter godt av dette. Ifølge henne fører dette direkte til tap av biologisk mangfold, forurensning av vann og luft, utslipp av klimagasser og uakseptabel svekkelse av dyrevelferden.
Megastaller og storskala kornbruk hvor mye kunstgjødsel brukes. Selv kravet om at det ikke skulle gis målrettede subsidier til oppdrett av flameokster – et krav Europaparlamentet stilte i et forslag fra Dyrerpartiet og GroenLinks – er fjernet fra avtalen av EU-landene. Landene vil fortsatt kunne subsidiere tyrefekting med EU-penger.
«En overgang til et rettferdig, sunt, dyre- og miljøvennlig matsystem er avgjørende for å håndtere den globale klima- og biologiske mangfoldkrisen. Landbrukspolitikken må sikte på å sette denne overgangen i gang. Den foreslåtte landbrukspolitikken undergraver ambisjoner innen natur, miljø, klima og dyrevelferd. Det er for mange smutthull i denne loven; subsidiering av skadelige aktiviteter vil fortsette hvis denne landbrukspolitikken blir vedtatt,» sier Hazekamp.