Det nye standpunktet fra Europaparlamentet om at vei-transport av slaktefe bør begrenses til maksimalt åtte timer, er langt fra praksis. Det vil ta minst noen år før noe ny lovgivning trer i kraft.
Utsiktene til raske forbedringer er faktisk ikke gode, erkjente forrige uke den luxembourgske europaparlamentarikeren Tilly Metz (De Grønne), lederen av ANIT-parlamentariske granskningskomité.
Hun viste seg likevel fornøyd med det endelige bredt støttede parlamentarikernes rapport med sine 139 forslag til (noen titalls) strengere regler og (mange titalls) mer frivillige «anbefalinger».
«Selvfølgelig ønsket vi mye juridisk bindende lovgivning. For eksempel et totalt forbud mot dyretransport. Men med en maksimumsgrense på åtte timers transport dekker vi åtti prosent av eksporten av slaktefe (utenfor EU – red.). Og at det ikke lenger kun er kalver yngre enn ti dager, men også annet ungt storfe som ikke skal transporteres, er også en forbedring. Og hva med obligatoriske inspeksjoner som setter gamle skip og lastebiler ut av drift».
De nå foreslåtte ikke-bindende anbefalingene skal bli en del av ny lovgivning («revisjon av dyrevelferd») som helsekommissær Stella Kyriakides ønsker å fremme i 2023. Da må EU-kommissærene ta egne standpunkter til de 139 «anbefalingene». Deretter må de 27 EU-landene også gjøre det. Det ser ut til at kommissærene er «nærmere» Europaparlamentets standpunkt enn mange landbruksministres hittil langt mer tilbakeholdne holdning.
Likevel kan ikke Europaparlamentet telle med å være i mål ennå. Kyriakides har nesten ingen spesialiserte ansatte i sitt kommissariat for denne store juridiske revisjonen, og svært lite budsjett. I tillegg erfarer erfarne EU-politikere at nå som Europaparlamentet har tatt en offisiell posisjon, kan ministrene hente fram sine forsinkelsestaktikker.
Mye vil avhenge av hvor standhaftig Kyriakides holder på sin linje. Støtte kan hun og Metz i hvert fall vente fra Tyskland, Luxembourg og Nederland. Disse tre landene satte i fjor «stopp for dyreflyttingen» på EUs dagsorden.
I løpet av valgåret 2024 må trilogforhandlinger starte mellom Europaparlamentet, Kommisjonen og EU-rådet for landbruk. I mange tilfeller blir det dessuten overgangsperioder som kan vare i flere år.
Forrige uke, i EU-landbruksrådet i Brussel, understreket mange landbruksministre at deres land allerede gjør mye for å beskytte dyrevelferden under transport. De mener at EU først må ta tak i land som ikke gjør noe mot misstanden. Enkelte ministrer sier også at det bare skal komme nye regler hvis disse er «basert på vitenskapelig forskning». Kort sagt, alle «vilkår» som allerede varsler en krevende forhandlingsprosess.
I tillegg er mange av de 139 «anbefalingene» langt fra vanntette. For eksempel er det fortsatt ikke fastsatt hvordan man kan stoppe «ommerking» av slaktefe. En handelsmann kan transportere storfe innenfor den tillatte åtte timers perioden som «avlsdyr» til land i EUs ytterkanter (som Norge, Sveits, Nord-Irland, Ukraina), som deretter kan videreselge det som slaktefe til fjerntliggende land, inkludert uker lange transporter på overfylte, falleferdige dyreskip.
Til stor misnøye for den nederlandske europaparlamentarikeren Anja Hazekamp (Partiet for Dyrene) har riktignok Europaparlamentet stemt for den sjokkerende sluttrapporten om misstandene ved dyretransport, men det blir i realiteten ikke gjort noe med det.
Hazekamp startet den parlamentariske undersøkelsen for to år siden. Ifølge henne forblir det ved ikke-bindende «anbefalinger» som man fortsatt må vente og se om og når, eventuelt i svekket form, blir realisert. Derfor stemte hun skuffet mot…