Den forhastede utvidelsen av GMO-godkjenningskriteriene var tidligere i år et av «vilkårene» fra de europeiske kristendemokratene for å samarbeide om EUs planer for reduksjon av bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler i land- og hagebruk.
Det er kun De grønne og venstresiden som avviser det nåværende GMO-forslaget, blant annet fordi det ikke skal bli påbudt med merking av genetisk modifiserte produkter. Dersom forslaget går gjennom, vil det få alvorlige konsekvenser for forbrukerbeskyttelsen, føre-var-prinsippet, økologisk landbruk, GMO-fri dyrking og biologisk mangfold, sa den tyske grønne politikeren Martin Häusling.
Kristendemokratene, konservative, liberale og deler av sosialdemokratene ser store muligheter i å åpne for nye foredlingsteknikker. Fra en første debatt fremgår det at de ønsker å handle raskt for å rydde vei for de nye foredlingsteknikkene før Europavalget våren 2024. Den akselererte prosedyren er delvis muliggjort gjennom et lovet kompromiss fra det spanske EU-formannskapet.
Forslaget står allerede på dagsordenen neste måned i både AGRI-landbrukskomiteen og ENVI-miljøkomiteen. Sistnevnte komité har avgjørende stemme i saken om deres rapport om NGT. I januar følger plenumstemningen i Strasbourg, slik at forhandlingene med EU-landene og Europakommisjonen i trialogen kan fullføres før Europavalget.
Tidligere i år uttalte miljøkommissær Virginius Sinkevicius at utarbeidelsen av nye europeiske GMO-regler vil kreve mye tid, fordi det også er behov for omfattende forskning på juridiske konsekvenser og eventuell ansvarlighet. Dette anses som særlig viktig dersom Brussel ikke ønsker å anvende det såkalte føre-var-ansvaret for crispr-cas.
Det å fremskynde godkjenningsprosessen kritiseres av De grønne og venstresiden. Den svenske rapportøren Jessica Polfjärd (EPP/CDA) avviser merking av NGT-varianter fullstendig. Dermed frykter opposisjonen at genomiske teknikker også kan bli brukt i økologisk landbruk. Det er usikkert om det vil bli flertall for dette i hele parlamentet.
Beslutningene om GMO-prosedyrene i Brussel og Strasbourg skjer samtidig med kommende avgjørelser fra Europakommisjonen, landbruks- og miljøministrene og EU-politikerne om en rekke viktige landbruksrelaterte forslag.
De neste månedene skal det blant annet tas endelige beslutninger om LNR-naturrestaureringsloven, SUR-plantevernmiddelnedsettelsen, forbudet mot glyfosat, ren jord-forordningen, natriumforurensning av grunnvann og modernisering av dyrevelferdsloven.