Det britiske parlamentet har godkjent avtalen som statsminister Boris Johnson tidligere denne måneden inngikk i Brussel med EU-regjeringslederne om Storbritannias utmelding av EU. Tidligere avtaler fra Johnsons forgjenger Theresa May ble nedstemt hele tre ganger. Dette er første gang underhuset i en avstemning flertallsstøtter å melde seg ut av EU-medlemskapet.
Underhuset forkastet statsminister Johnsons forslag om å behandle alle nye lover knyttet til denne brexit på tre dager. Ifølge kritikere gjelder det teknisk-juridisk vanskelig lovgivning som har store konsekvenser og hvor det ikke må gjøres feil. Disse lovene handler om hvordan Storbritannia skal operere uavhengig av EU, og hva som fortsatt skal gjøres i samarbeid med EU de kommende årene.
I tillegg betyr behandlingen av alle disse lovene at politikerne kan fremme endringsforslag og forslag til modifiseringer. Dermed foreslås det nå på nytt å gi befolkningen en uttalelse gjennom en annen brexit-avstemning. Det er også stor sannsynlighet for at det blir nyvalg til parlamentet, og at det om noen måneder sitter en annen regjering i London. Det er derfor ennå ikke klart hvordan det britiske farvel til EU til slutt vil se ut. Det er ikke engang klart om denne brexit blir gjennomført.
EU-president Donald Tusk har nå foreslått at EU-landene innvilger Storbritannias tidligere anmodning om å utsette brexit-datoen. Statsminister Johnson ble i helgen tvunget av underhuset til å be om en utsettelse, noe som gjorde at Johnson måtte gi opp sin «drømmedato» for brexit 31. oktober.
Tusk foreslår at utsettelsen behandles gjennom en skriftlig prosedyre, og han innkaller derfor ikke til et eget EU-toppmøte. Frankrike har sagt at de er åpne for en "teknisk forlengelse med noen få dager". Tyskland er også åpne for en kort utsettelse av brexit dersom det er av riktig politisk grunn. En kort tidsutsettelse vil kunne muliggjøre en smidig ratifisering av Storbritannias utmelding fra Den europeiske union.
Det er fortsatt uklart om EU-landene vil følge den tidligere nevnte datoen om slutten av januar, eller om de vil bruke en annen formel. Frankrike utelukker likevel at forhandlingene om avtalen vil bli åpnet på nytt.
Det er også uklart hva eventuell utsettelse betyr for posisjonen til en britisk EU-kommissær og for de britiske parlamentsmedlemmene i Europaparlamentet. EU-lovgivningen fastsetter at land som deltok i Europavalget 1. november har rett til en plass i Europakommisjonen og til seter i Europaparlamentet. Det er allerede kjent at i forberedelsene til den nye kommisjonen under Von der Leyen arbeides det med en kommisjon bestående av 27 uten en britisk kommissær. Om de ledige setene til de britiske medlemmene i Europaparlamentet har man tidligere sagt at de skal fordeles på nytt mellom de øvrige landene, men Europaparlamentet har ennå ikke tatt stilling til hva som skal skje etter 1. november.