Adgangsboikotten gjelder alle lokasjoner i Brussel og Strasbourg, hvor de viktigste debattene finner sted, og for sekretariatet i Luxembourg.
I følge parlamentet er tiltaket en reaksjon på myndighetenes brutale opptreden mot demonstranter i Iran. Leder Roberta Metsola har understreket at Europaparlamentet erklærer sin solidaritet med det iranske folket.
I tillegg til adgangsforbudet diskuteres mulige nye EU-sanksjoner mot Iran. Innenfor EU vurderes ytterligere tiltak. Det nevnes at sanksjoner kan utvides til personer involvert i undertrykkelse, vold og henrettelser.
Den europeiske kommisjonen har også svart offentlig på situasjonen. Kommisjonens leder Ursula von der Leyen sa at EU følger utviklingen i Iran nøye, mens undertrykkelsen øker og antall drepte demonstranter stiger.
I følge kommisjonen står EU på iranske folks side i deres kamp for frihet og grunnleggende rettigheter. Støtte til demokrati og menneskerettigheter beskrives som en integrert del av EUs engasjement.
Parlamentet vedtok onsdag årsrapporten om situasjonen for demokrati og menneskerettigheter i verden. Den globale situasjonen forverres, midt i økende geopolitiske spenninger og nye utfordringer for den såkalte multilaterale orden. EU-handlingsplanen for menneskerettigheter og demokrati må oppdateres for å møte den nye situasjonen, ifølge europaparlamentarikerne.
Den nederlandske europaparlamentarikeren Catarina Vieira (GroenLionks-PvdA), skyggerapportør for dette dossieret, konkluderer med at demokrati og menneskerettigheter undergraves globalt, blant annet i Iran, Myanmar, Sudan og USA. «Men vi er ikke maktesløse: vi kan sanksjonere gjerningsmenn, holde regjeringer og selskaper ansvarlige for overgrep. Og vi kan og må også bruke vår handelspolitikk til fordel for menneskerettighetene.» Hun oppfordrer til ikke å se bort.
Angrepene på demokrati og menneskerettigheter øker globalt, konkluderer Europaparlamentet. Derfor må det i EUs flerårige budsjett strukturelt settes av mer penger til demokrati og menneskerettigheter. I tillegg må EUs digitale lovgivning – slik som loven om digitale tjenester (DSA), loven om digitale markeder (DMA) og AI-forordningen – bidra til å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
Særlig falske nyheter og deepfakes utgjør en stor trussel mot demokratiet. Europaparlamentarikerne oppfordrer EU til å forsvare den regelbaserte internasjonale orden og multilateralisme. EU-instrumentene må også revideres og finansieres på riktig måte.