Etterforskningen fokuserer på europeiske subsidier som er ment for parlamentariske aktiviteter, som fraksjonsmøter, personalkostnader og kommunikasjon med borgerne. I flere tilfeller ble imidlertid deler av midlene brukt til direkte eller indirekte støtte til nasjonale politiske allierte og ideologiske søsterorganisasjoner. Dette skjedde blant annet gjennom påskuddskonstruksjoner med foreninger og stiftelser.
I Frankrike ble subsidiepenger blant annet overført til partier og politikere som er ideologisk tilknyttet Rassemblement National. Disse betalingene gikk via organisasjoner som tilsynelatende var uavhengige av partiet, men i praksis viste seg å være tett knyttet. Den franske rettsvesenet etterforsker allerede slike saker, men den nye undersøkelsen viser at lignende misbruk også skjedde i andre land.
I Tyskland ble EU-midler som offisielt var ment for en ungdomsorganisasjon tilknyttet AfD brukt til å finansiere aktiviteter for politiske allierte utenfor parlamentet. I Østerrike ble en stiftelse tilknyttet FPÖ subsidiert for «sivile prosjekter», som i realiteten var ment å støtte kampanjer for likesinnede bevegelser. Slike pengeflyter ble avslørt etter kryssreferanser mellom administrasjoner til nasjonale organisasjoner og EU-subsidiedokumenter.
De brukte konstruksjonene var i flere tilfeller juridisk på kanten, men ble ofte ikke oppdaget av administrasjonen i Europaparlamentet. Kontrollene viste seg utilstrekkelige, delvis fordi fraksjonene selv rapporterer om sine utgifter. Dermed kunne penger i flere år bli ført videre uten reell vurdering av formålet med bruken.
Det er bemerkelsesverdig at nettopp de partiene som organiserte disse pengeflytene tidligere i år fremmet kraftig kritikk av EU-subsidier til miljøorganisasjoner. De anklaget miljøgrupper for å bruke subsidier til politiske kampanjer mot europeisk landbrukspolitikk. Disse anklagene førte da til skjerpet tilsyn, mens misbruket innenfor deres egne fraksjoner tilsynelatende knapt ble etterforsket.
Den nye undersøkelsen fra europeiske medier reiser spørsmål om integriteten i håndteringen av subsidier i Europaparlamentet. Senere i år skal de årlige regnskapene for de parlamentariske fraksjonene på nytt godkjennes. De nylige avsløringene forventes å føre til økt press på godkjenningsprosessen og muligens strengere krav til kontroll av utgifter.
Foreløpig er det uklart om Europaparlamentet vil ta juridiske skritt mot de involverte partiene eller fraksjonene. Det er heller ikke ilagt sanksjoner ennå. Det politiske presset for å stramme inn på misbruk av EU-midler vokser derimot. Flere avsløringer virker heller ikke utelukket, da forskerne oppgir at de vil komme med mer materiale.