Europakommisjonen ønsker at EU-landene øker sine bidrag fra 1,1 til 1,26 prosent av bruttonasjonalinntekten. Dette skal finansiere et budsjett på over 1,8 billioner euro. Ifølge forslaget kommer det også nye europeiske skatter, hovedsakelig rettet mot store selskaper. Disse inntektene skal delvis supplere de nasjonale bidragene.
En viktig del av de ekstra midlene er øremerket forsvar og sikkerhet. Kommisjonen peker på en økt geopolitisk russisk trussel og ønsker at EU blir mer selvforsynt militært. For første gang innføres det strukturelle forsvarsutgifter i budsjettet, som for eksempel felles anskaffelse av militært materiell og støtte til våpenindustrien.
I tillegg kommer det ekstra midler til økonomisk innovasjon og strategiske investeringer. Med forenklede finansieringslinjer ønsker Kommisjonen å kunne reagere raskere på industrielle utfordringer. Eksisterende EU-fond slås sammen til større «nasjonale konvolutter», som gir EU-landene større frihet til å bestemme hvordan de vil bruke pengene. Kritikere mener at slik re-nasjonalisering fører til mindre felles europeisk politikk.
Mot disse utvidelsene står en betydelig reduksjon i landbruksbudsjettet. Europakommisjonen foreslår å kutte titalls milliarder euro i subsidier til store landbruksbedrifter. Andelen av landbruket i de totale EU-utgiftene blir dermed mindre enn noensinne. Det vil likevel fortsatt være mye "bondepenger" til inntektssupport for små landbruksbedrifter og unge bønder.
Bondeorganisasjoner reagerer med sinne på kuttene. I flere land er det varslet protestaksjoner. De ser forslaget som en direkte trussel mot inntektene sine og peker på økende kostnader ved bærekraft og matproduksjon. Ifølge en av kildene pågår det allerede samtaler om landsomfattende demonstrasjoner i Frankrike.
Også i Europaparlamentet vokser motstanden. Flere grupper har meldt at de ikke vil godta forslaget i denne form. De kritiserer mangelen på balanse mellom strategiske prioriteringer og tradisjonelle europeiske kjerneområder. Spesielt måten landbruk og regionale fond omfordeles på, møter motstand i sørlige og østlige EU-land.
De kommende månedene vil EU-medlemslandene forhandle internt om forslaget. Samtidig pågår samtaler mellom de ulike gruppene i Europaparlamentet. Først når begge sider oppnår enighet, kan flereårsbudsjettet fastsettes. Denne prosessen forventes å ta flere måneder og vil helt sikkert føre til justeringer.