Landbrukskomiteen i Europaparlamentet har reagert positivt på den lille økningen som Europakommisjonen har foretatt i landbruksbudsjettet, men insisterer på at nye oppgaver må finansieres med nye midler.
Sent i mai hadde Europakommisjonen, etter sterkt press fra landbrukskomiteen, foretatt en liten økning i flerårig budsjett, men dette er siden blitt forkastet av statsoverhoder og regjeringsledere. Disse regjeringslederne møtes igjen i midten av juli, hvor Nederland og tre andre EU-land fortsatt er sterkt imot.
Deres innvendinger retter seg hovedsakelig mot koronagjenopprettingsfondet, men dette innebærer at EU sitt flerårige budsjett ennå ikke er sikret. Et stort hinder er de store pengene som trengs til Green Deal fra visepresident Frans Timmermans, inkludert «fra gård til bord»-strategien, for biologisk mangfold, redusert bruk av plantevernmidler og mer økologisk landbruk. Og de hundre millionene i en stadig voksende reservepott for landutvikling er svært fristende….
Tiltak fra Europas Green Deal skal ikke betales med nåværende midler til landbrukspolitikken, ble det sagt på nytt mandag i komitémøtet. Likevel anerkjente landbrukskomiteen at en «modernisert og bærekraftig felles landbrukspolitikk (FLP) vil gi et avgjørende bidrag til EUs ambisiøse klimamål. En betydelig del av FLP bør støtte EUs klimamål, men realiseringen av dem vil i stor grad avhenge av tilstrekkelig finansiering», understreket Landbrukskomiteen.
Nettopp de ekstra midlene er av flere grunner høyst usannsynlige. For det første har Europakommisjonen allerede forbedret de siste budsjettforslagene. Dessuten er det til slutt statsoverhodene som (vanligvis) har siste ord. Og i de fleste budsjetter er prinsippet «gammelt for nytt» svært vanlig: ny politikk kan bare gjennomføres hvis det «finnes» penger ved å la gammel politikk falle bort. I tillegg har det lenge vært kjent at flere land mener det brukes altfor mye penger i EU på (å opprettholde utdatert) landbrukspolitikk.
Det er dessuten langt fra sikkert at synet til landbrukskomiteen deles av deres parlamentskolleger i Budsjettkomiteen, i Økonomikomiteen og i Miljøkomiteen. Det vil først bli klart i september, ved avstemningene om de endelige budsjettene. Da har nok nesten alle glemt at det var statslederne og ministerne som satte bremsene på finansielt i juli.
I en ikke-bindende resolusjon, vedtatt med 37 stemmer for, 8 imot og 3 avholdende, insisterer landbrukskomiteen på at «den grønne omstillingen, de omfattende biologiske mangfoldsplanene og F2F-visjonen må finansieres med friske midler og ikke gå på bekostning av eksisterende FLP-finansiering. Økte økologiske krav må alltid dekkes økonomisk, fordi bønder ikke kan forventes å gjøre mer med mindre penger», heter det. De legger til at landbruket i EU er det eneste som allerede har redusert utslipp av klimagasser med tjue prosent.