På forslag fra den nederlandske europaparlamentarikeren Jan Huitema (VVD/Renew) fastsettes det nå at Brussel først må sørge for at det er tilstrekkelig tilgjengelige naturvennlige kunstgjødselalternativer før det kan innføres pålagte begrensninger.
Det skal også etableres et skille mellom "virkelig skadelige" plantevernmidler og "ufarlige" typer. Huitema var en av syv forfattere av kompromissene om SUR-plantevernmidler-loven.
I tillegg bygges det nå inn en "nødbremse" i loven. Hvis det i 2029 ikke finnes nok alternativer, kan det nye Europakommisjonen senke reduksjonsmålet.
Selv om venstrefraksjoner og miljøorganisasjoner har ført intensiv kampanje mot forlenget godkjenning av glyfosat, var det ikke flertall i miljøkomiteen for å avvise det foreslåtte tiårige forlengelsen. Selv om Europaparlamentet formelt ikke har myndighet over fornyet godkjenning, blir deres avvisning likevel sett på som et signal til de 27 miljøministrene, som for det meste er for.
Dette åpner også muligheten for et siste kompromiss fra Europakommisjonen, som nå arbeides med bak kulissene. Neste måned kan Frankrike avgi en avgjørende stemme i EU om begrenset bruk av glyfosat.
Disse kompromissene fra miljøkomiteen er også et forsøk på å komme til enighet med sine kolleger i landbruks-komiteen. Innen slutten av november skal hele parlamentet stemme over kunstgjødselforskriftene. Det er uklart om Strasbourg og Brussel fortsatt kan bli enige.
Omtrent ti østeuropeiske land har forsøkt å stanse SUR-forslaget helt fra starten. Elleve EU-land ønsker at den obligatoriske nasjonale målsettingen fjernes. Envi-kompromissene går også i den retningen.
Lignende situasjoner oppstår også for andre gjenværende Green Deal-forslag. Ministerne og EU-politikerne må også bli enige om den endelige behandling av naturrestaureringsloven, EU-jorddirektivet ("ren jord-regnskap"), plastemballasje (blant annet for grønnsaker) og avfallsdirektivet (mindre matsvinn, også i landbruket).