I en rapport publisert torsdag fra revisjonsretten konkluderes det med at støtten ikke var tilstrekkelig rettet mot de mest berørte sektorer og bønder, samtidig som det ble påpekt at økt statlig støtte i enkelte tilfeller truet med å forårsake markedsforstyrrelser.
Revisjonsretten mener likevel at EU reagerte raskt og effektivt ved pandemiutbruddet, da internasjonale mattransporter stanset opp på grunn av gjenninnførte tollkontroller. Brussel reagerte også raskt da høster ikke kunne gjennomføres på grunn av mangel på (utenlandske) sesongarbeidere.
De finansielle granskere fra Europaparlamentet konkluderer med at hele den europeiske matkjeden, bokstavelig talt fra bonde til bord, ble rammet av koronapandemien. I denne perioden frigjorde EU mer enn 700 millioner euro fra landbruksfondet. To tredjedeler av dette gikk til fem land: Polen, Romania, Hellas, Spania og Frankrike. Disse landene bidro også med egne midler.
I følge den europeiske revisjonsretten fikk bønder i flere EU-land i enkelte tilfeller uforholdsmessig støtte under koronapandemien. Disse landene støttet bøndene uavhengig av om de faktisk hadde hatt tap, ifølge revisjonsretten.
For eksempel mottok druedyrkere i det sørlige spanske Andalusia en erstatning som var tre ganger så høy som deres faktiske tap. I tillegg var nivåene på offentlig støtte i de enkelte EU-landene svært varierende, noe som kunne føre til urettferdig konkurranse.
Selv om kontrollørene anerkjenner EUs "raske" respons på pandemien, anbefaler de også at Europakommisjonen fastsetter klare regler for å bedre tilpasse CAP-tiltakene til fremtidige kriser. "Dessverre var dette ikke en engangsforeteelse: Den russiske krigen i Ukraina utgjorde også en stor utfordring for sikkerheten i vår matforsyning," sier Joëlle Elvinger, ERKs medlem som ledet covid-kontrollen.