De fleste partiene i Europaparlamentet ser fortsatt ikke noe i forslagene fra Europakommisjonen om å redusere bruken av plantevernmidler i land- og hagebruk, og til og med halvere bruken av kjemiske midler.
Men kommissær Stella Kyriakides (Helse) minnet landbrukskomiteen i går om at Brussel allerede har gjort flere innrømmelser, og at det også ønskes kompromisser på nesten alle andre kritikkpunkter. Hun oppfordret landbrukskomiteen til å komme med løsninger i stedet for innvendinger og bekymringer.
Partitalsperson Herbert Dorfmann fra EPP uttalte at de to omstridte naturrestaureringsforslagene bygger på den feilaktige antakelsen at landbruksproduksjonen kan forbli lik hvis bruken av kjemikalier må halveres. Kristendemokratene mener ikke at forslaget bør justeres, men heller trekkes helt tilbake.
Sosialdemokratene i S&D går ikke så langt. Ifølge agri-talsperson Clara Aguilera Garcia er «mindre kjemikalier i landbruket» rett og slett nødvendig, og samfunnet ønsker det også. Hun mener kommisjonen bør justere forslaget, og at det først må klargjøres hva Europakommisjonen mener med de «sårbare områdene».
Også mener S&D at det først må utvikles og godkjennes andre (grønne, miljøvennlige) plantevernmidler før Brussel kan forby midler.
Kommissær Kyriakides slo fast at kommissærene nå har droppet et «totalforbud» i jordbruksarealer, og at de fremover kan benytte «de minst skadelige midlene». Hun sa også at man ved målene per land vil se på hvor mye disse EU-landene allerede har redusert bruken.
Ulrike Müller (Renew-liberalere) uttalte at det er «for mye ideologi i naturrestaureringsforslagene» og pekte på at det allerede jobbes med «alternativer», uten å gi eksempler. Martin Häusling (De Grønne) og Anja Hazekamp (Forente Venstre) gjorde det klart at de fortsatt støtter planene om å redusere bruken av kjemiske midler i landbruket.
Hazekamp minnet også om at motstandere av miljøtiltak i landbruket stadig vender tilbake til påstander om trusselen mot matsikkerheten.
»Disse argumentene har de også brukt de siste årene ved eurokrisen, Brexit, koronapandemien, krigen i Ukraina, og nå ved naturrestaureringen.» Ifølge henne er det ikke dette, men tapet av biologisk mangfold, som utgjør en virkelig trussel mot matproduksjon i landbruket.
Ut fra Kyriakides’ formuleringer kan det tolkes at spørsmålet om PPP («Plant Protection Plan») muligens kan bli en snublestein for landbruksministrene i deres Landbruksråd i helgen 11. og 12. desember.
Flere EU-land har tidligere uttrykt sterke innvendinger, men Kyriakides påpekte at ingen land hittil formelt har motsatt seg forslaget. Mange av innvendingene blant landbruksministrene handler også om mangelen på en «følgeanalyse» som vanligvis utføres ved innføring av nye europeiske lover.
Tidligere har kommissærene Frans Timmermans (Klima), Virginius Sinkevicius (Miljø) og Janusz Wojciechowski (Landbruk) uttalt at slike studier allerede er gjennomført og publisert, men at Europaparlamentet og ministrene tilsynelatende ikke er fornøyd med dem.