Den europeiske kommisjonen planlegger å foreslå for Europaparlamentet og EU-landene å legalisere den omstridte datalagringen til EU-politiorganisasjonen Europol.
Forrige uke ble det kjent at Europol ikke sletter data om mistenkte etter et halvt år, slik det nå er pålagt. I tillegg blir slike personopplysninger delt med andre politimyndigheter også etter lengre tid.
Den europeiske kommisjonen ønsker ikke å gå tilbake på denne praksisen, men å gjøre den lovlig. Det vil snart starte trilaterale forhandlinger mellom Europaparlamentet, kommisjonen og medlemslandene om forslaget.
«Forslaget legaliserer Europols nåværende praksis», bekrefter den nederlandske Europaparlamentarikeren Tineke Strik (Grønn Venstre). «I tillegg vil Europol få enda større fullmakter til å hente ut informasjon fra databaser og legge til data i disse.»
Strik forventer at særlig EU-landene og kommisjonen vil presse på for å utvide Europols fullmakter. Parlamentet er ifølge henne delt, men generelt mer kritisk til slike personvernspørsmål.
Å gå gjennom og rydde opp i all data blir en omfattende oppgave da Europol skal ha omtrent 4 petabyte data, ifølge den britiske avisen The Guardian. Det tilsvarer hundrevis av milliarder utskrevne sider med informasjon.
Forkjempere for databeskyttelse mener mengden informasjon på Europols systemer tilsvarer massiv overvåking og at Europol dermed blir en europeisk motpart til den amerikanske National Security Agency (NSA). Deres hemmelige nettspionasje ble avslørt for noen år siden av varsleren Edward Snowden.
Nederlanderen Frank van der Linde er etter alt å dømme den eneste personen som feilaktig er registrert i Europols database, og han oppdaget det selv. Ifølge en senere rettsavgjørelse ble han feilaktig klassifisert som ekstremist av nederlandsk politi.
Van der Linde fikk innsyn i sin mappe takket være en rettsavgjørelse og oppdaget dermed at hans nederlandske opplysninger også var blitt overført til Europol. Den nederlandske politiet benektet dette først, men innrømmet det senere motvillig.