I forkant av det spesielle EU-toppmøtet 20. februar i Brussel har Europaparlamentet gjort det klart for de europeiske regjeringslederne hva EU-flertallsbudsjettet minst må oppfylle. Det må i hvert fall skaffes til veie nye inntekter. Hvis ikke truer Strasbourg med en stemme mot regjeringsledernes budsjettplaner.
EU-president Michel har kalt inn statsministre og statsoverhoder til et ekstraordinært toppmøte i Brussel fordi de store uenighetene om inntekter og utgifter truer med å stoppe EU-maskineriet fra 2021.
Det er foreløpig uklart om toppmøtet varer én, to eller tre dager. EU-president Michel har uttalt at det uansett må oppnås en enighet blant EU-lederne. De er fortsatt ikke enige om en felles holdning. Østerrike har allerede truet med å stemme imot enhver form for økning.
Europaparlamentet fastsatte sitt standpunkt for de finansielle rammene allerede i november 2018. Hovedpoenget er at man i EU må fastsette hva man ønsker å gjøre, at oppgaveporteføljen og politikken er ledende, og at utgiftene følger av dette. Denne tilnærmingen støttes i stor grad også av Europakommisjonen. I Brussel og Strasbourg er det mye kritikk rettet mot statsministre og ministre som bare snakker om penger.
Et eksempel som ofte nevnes er påbudet fra statsoverhodene om at det haster å stasjonere 10.000 ekstra toll- og polititjenestemenn ved de europeiske grensene for å motvirke illegal innvandring, men at finansministrene ikke bevilger penger til dette. Det samme gjelder klimapolitikken: alle er enige om at noe må gjøres raskt, men de sparsomme EU-landene synes ikke å være villige til å betale for det.
Medlemmene av Europaparlamentet vil i dag nok en gang argumentere for et ambisiøst flerårig finansielt rammeverk (MFF) for perioden 2021-2027. Dette budsjettet må frigjøre nok midler, ikke bare til alle eksisterende oppgaver og virksomhet, men også til viktige nye områder som klimahandling, forskning, digitalisering, støtte til ungdomsarbeidsplasser og små og mellomstore bedrifter. Samtidig må også eksisterende EU-støtte til landlige områder, bønder og fattigere regioner opprettholdes.
Kjernen i Europaparlamentets krav er at det i flerårigesbudsjettet må komme "nye inntekter". Det har i en tid blitt diskutert å innføre en EU- pant på plastflasker. Noen ministre er imot dette fordi detaljhandel og næringsliv i deres land motsetter seg det.
Det er også et pågående initiativ i EU med en form for internett-/annonseavgift. Noen land motsetter seg dette foreløpig, av frykt for amerikanske mottiltak. I tillegg er det kontroversielt med straff og bøter for euro-fiendtlige EU-land. Det er planer om å trekke subsidier fra EU-land (som Polen og Ungarn) hvis de ikke følger EUs regelverk for atferd.
For slike nye inntektskilder gjelder at det regnes som "skatter", og ifølge EU-reglene krever dette enstemmighet («unanimity») blant statsministre og ministre. I Europaparlamentet kan slike omfattende beslutninger vedtas med vanlig flertall.
Den nederlandske PvdA-europarlamentarikeren Paul Tang uttalte på kvelden før det plenarsamtalen at for sosialdemokratene er et moderne og effektivt budsjett viktigere enn et vilkårlig tall. Ifølge ham står den stive holdningen til den nederlandske statsminister Mark Rutte og den østerrikske kansler Sebastian Kurz, som er fiksert på maks 1,00 %, i veien for fremgang.
Andre politiske grupperinger i Europaparlamentet kritiserte også de økonomiske barrierene som ulike velstående vesteuropeiske land hittil har reist. Den nederlandske Europaparlamentarikeren Bas Eickhout (De Grønne) kalte dette «Penny wise, pound foolish».