Vedtaket i Europaparlamentet ble godkjent med overveldende flertall: 518 medlemmer stemte for, 56 mot, og 61 avsto fra å stemme. Lånet er ment for å styrke landets energiinfrastruktur og forsvar.
Vedtaket inngår også i en bredere diskusjon i EU om ansvaret for gjenoppbyggingen av Ukraina og muligheten for å få dekket deler av de økonomiske kostnadene av skadevolderen: Russland. Det gjelder i dette tilfellet midler fra den russiske sentralbanken. Disse midlene går til Ukraina, som kan bruke dem til å tilbakebetale lån fra EU og andre G7-partnere.
Omtrent 210 milliarder euro av aktivaene til den russiske sentralbanken holdes tilbake i EU. Dette beløpet forblir frosset under sanksjonene som fulgte etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.
EU-landene har bestemt at overskuddene fra disse aktivaene (= renteinntekter fra bankkontoene) skal settes av. Disse skal brukes til hjelp og gjenoppbygging i Ukraina. Landet må imidlertid oppfylle visse krav som EU stiller, som å styrke demokratiet og opprettholde en demokratisk rettsstat. Ukraina må også respektere menneskerettighetene. Disse betingelsene skal fastsettes i en avtale.
Ukraina fortsetter tappert å motstå den russiske aggresjonen, sier rapportør og parlamentsmedlem Karin Karlsbro. Hun roser landet for dets «modige borgere som ikke bare kjemper for sin egen eksistens og frihet, men også forsvarer demokrati, menneskerettigheter, frihet og folkerett for oss alle». Det nødlidende landet trenger akutt økonomisk støtte, ifølge svensken.
«Russland må betale for å ha angrepet ukrainere og brutalt ødelagt landets infrastruktur, byer, landsbyer og hjem.» Karlsbro legger til: «Byrden ved gjenoppbyggingen av Ukraina skal bæres av dem som er ansvarlige for ødeleggelsene, nemlig Russland.»