Europaparlamentet har oppfordret Europakommisjonen og EU-landene til å vie mer oppmerksomhet og penger til moderniseringen av landsbygda. Selv om bare 30 % av Europas befolkning bor på landsbygda, regnes mer enn tre fjerdedeler av EU-arealet som landlig.
Med en egen rapport vedtatt tirsdag av den portugisiske S&D-politikeren Isabel Carvalhais, svarer Europaparlamentet på et notat fra Europakommisjonen som Europaparlamentarikerne mener var “for sent og for svakt”. Europaparlamentarikerne kritiserer Europakommisjonen for at det i de flerårige finansielle planene er for få konkrete tiltak.
Selv om mange innbyggere på landsbygda bor innen rekkevidde av byområder og fasiliteter, er det også titalls millioner europeere – særlig i Sentral- og Øst-Europeiske EU-land – som nesten ikke har tilgang til nødvendige tjenester.
EU har satt av milliarder for å reparere de økonomiske skadene etter Covid-19-pandemien, men Europaparlamentet mener en større del av disse midlene bør gå til landsbygdsprosjekter, blant annet til bygging av infrastruktur, internett og offentlig transport.
I rapporten om langsiktig visjon, vedtatt med 465 stemmer for, 29 imot og 131 avholdende, sier Europaparlamentsmedlemmene at det må handles umiddelbart med klare og oppnåelige mål som høyere minstelønn, gode arbeidsforhold og mer penger til sosial integrering.
I den vedtatte resolusjonen pekes det også på at landsbygda risikerer fortsatt nedgang på grunn av en aldrende befolkning, ettersom mange unge og familier flytter til byene på grunn av arbeid og inntekt.
Dette får også konsekvenser for landbrukssektoren hvor stadig flere bønder og husdyrprodusenter ikke har noen arvtakere. Aldringen av befolkningen er en av de største utfordringene: for hver bonde under 35 år finnes det mer enn seks bønder over 65 år.