Ursula von der Leyen, leder for Europakommisjonen, har advart om at den europeiske grønne given kan mislykkes dersom EU-landene nekter å avsette tilstrekkelig med penger til den.
Under den plenarsesjonen i Europaparlamentet forsvarte Von der Leyen et ambisiøst flerårig budsjett (2021-2027) som skal finansiere både dagens tradisjonelle EU-politikk, inkludert jordbrukssubsidier, samt midler til nye prioriteringer som digital transformasjon, den grønne given eller forsvar.
Kommisjonens sjef la spesiell vekt på den grønne given, som beskrives som Europas nye vekststrategi. Hun fortalte EP-medlemmene at hun ikke vil akseptere noe resultat som ikke sikrer at minst 25 % av budsjettet går til kampen mot klimaendringene. Hennes advarsler kommer en uke før det ekstraordinære Europarådet 20. februar, hvor EUs regjeringsledere vil forsøke å komme nærmere hverandre om langtidsbudsjettet.
I en debatt om EU-budsjettet 2021-2027 understreket medlemmene at Europaparlamentet kun vil godkjenne et flerårig budsjett dersom det møter EUs ambisjoner.
De fleste parlamentsmedlemmer presiserte at tilstrekkelig finansiering er avgjørende for å oppfylle felles ambisjoner som bekjempelse av klimaendringer, digital og økologisk transformasjon, og de sosiale konsekvensene av dette, samt opprettholdelse av støtte til svake regioner. Hvis for eksempel den grønne given gjennomføres, men det samlede budsjettet reduseres, vil det bety kutt i andre vellykkede EU-programmer.
Til slutt er det viktig for Europaparlamentets medlemmer at det opprettes nye inntektskilder for EU («egne midler»). Parlamentspresident Sassoli gjorde det klart på en pressekonferanse i Strasbourg at det i flerårig budsjett må komme tydelig fram at fremtidig finansiering av et nytt, moderne EU må håndteres annerledes enn dagens administrative, tekniske tilnærming.
Denne nåværende finansieringen går ut på fram og tilbake-forskyvning av regninger og beløp, fordi EU-ministrene fastsetter årsbeløpene, deretter må Europakommisjonen utføre oppgavene, og regningene blir deretter trukket fra årsbeløpene. Dette gjør Brussel helt avhengig av det finansielle spillerommet som de 27 ministrene til enhver tid gir. Derfor tok Sassoli til orde for innføring av en «europeisk skatt».