Dermed inntok europarlamentarikerne mer omfattende standpunkter enn de som var nedfelt i to forslag fra Europakommisjonen.
Europaparlamentet mener for eksempel at det må settes maksimale grenser for alle typer vann- og jordforurensning fra PFAS-kjemikalier og glyfosat i landbruksmidler. Nylig ble det påvist at glyfosatresiduer finnes i grunnvannet i elleve av tolv undersøkte EU-land.
De nye retningslinjene for grunn- og overflatevann, som ble presentert i fjor, fastsetter kvalitetsstandarder for titalls farlige stoffer. Europaparlamentet ønsker å tillegg PFAS som en stoffgruppe.
Europakommisjonen ønsker riktignok også mindre glyfosatforurensning, med strenge kriterier for drikkevannsområder, men mindre strenge regler for overflatevann. Parlamentet avviser denne tilnærmingen og vil ha strengest mulige kriterier overalt.
Per i dag dør omtrent 300 000 EU-borgere årlig som følge av luftforurensning. Dette antallet må kunne reduseres drastisk, og for å oppnå dette må luftforurensningen først reduseres. Europaparlamentet har derfor bestemt at det innen 2035 skal innføres strengere grense- og målverdier for en rekke forurensende stoffer.
Europarlamentarikerne ønsker å harmonisere fragmenterte og ulogiske luftkvalitetsindekser i hele EU. Disse skal være sammenlignbare, tydelige og offentlig tilgjengelige. På denne måten kan EU-borgere beskytte seg i perioder med høy luftforurensning.
Nå som Europaparlamentet har inntatt standpunkter i denne saken, må EU-landene komme med sine posisjoner. Dette forventes å skje til høsten. Deretter kan sluttforhandlingene mellom parlamentet og EU-landene om mindre jord- og luftforurensning starte.