Europaparlamentet ønsker å utvide og gjøre EUs matstrategi mer fremtidsrettet. I Strasbourg har europeiske parlamentsmedlemmer – noen ganger med små forskjeller – vedtatt flere titalls endringsforslag.
En rapport fra den nederlandske Europaparlamentarikeren Anja Hazekamp (PvdD) med 48 endringsforslag, som tidligere ble godkjent av envi/agri-komiteene, ble vedtatt uendret. Med ett tillegg der det uttrykkelig etterspørres konsekvensutredninger.
Dette gjør at fra-gård-til-bord-matstrategien for bønder i stor grad vil bli bindende. Klarhet om dette ventes i den endelige avstemningen på onsdag. Internasjonale handelsavtaler må også tilpasses for å unngå urettferdig importkonkurranse.
En av skjerpelsene er å gjøre reduksjonsmålene for pesticider og antibiotikabruk bindende, som Timmermans foreslo i fjor. Det vil heller ikke lenger være tillatt å bruke EU-subsidier til reklame for forbruk av «rødt kjøtt».
Selv om de nå vedtatte endringsforslagene utgjør en skjerping av Kommisær Timmermans’ klima- og matplaner, forventes det ikke at hele Europaparlamentet onsdag vil forkaste den skjerpede versjonen. Ifølge kommentatorer tar Europaparlamentet dermed et viktig steg fremover i fornyelsen av den europeiske landbrukspolitikken. Det snakkes til og med om et vendepunkt i gangene i Strasbourg.
Europaparlamentet aksepterer også Kommisjonens forslag om at minst 25 prosent av europeisk landbruk skal være økologisk innen 2030 (dette er ikke obligatorisk). Det er bestemt at det må foreligge en konsekvensutredning på forhånd, slik som ved andre lovforslag. Motstandernes protester om at det var for mye usikkerhet, fikk liten støtte.
Spesielt flertallets standpunkt om at det innen ti år skal brukes minst halvparten færre kjemikalier i landbruket, vil kunne skape utfordringer de kommende årene. Men det faktum at klima- og miljøaspekter skal få en avgjørende rolle i europeisk landbrukspolitikk, er med denne avstemningen blitt et godt stykke nærmere realisering.
Når det gjelder størrelsen på husdyrholdet i EU-landene, uttaler MEP-ene at dette dyreholdet må bidra til «mindre utslipp» og «mindre arealbruk». Slike beslutninger var for bare noen år siden uaktuelt å diskutere i mange EU-land.
Kommissærene Timmermans og Kyriakides må nå fremlegge konkrete lovforslag, som landbruksministrene fortsatt vil uttale seg om. Likevel forventes det at landbrukskommissær Janusz Wojciechowski og de europeiske landbruksorganisasjonene vil måtte tilpasse seg denne nye kursen.
Europaparlamentet formulerte disse anbefalingene på bakgrunn av et notat fra den nederlandske Europaparlamentarikeren Anja Hazekamp. Denne politikeren fra Partiet for Dyrene var medrapportør for Europaparlamentet i denne saken. Med bare fem stemmers margin fikk hun også gjennomslag for at Europaparlamentet tok stilling til farene ved zoonoser knyttet til spredning av sykdommer fra dyr.
En medarbeider til den europeiske politikeren betrakter utfallet av avstemningen som en suksess og en avgjørende kursendring; ikke primært for nederlandske landbruksforhold, men særlig for de land med landbruksorientert økonomi i Sentral- og Øst-Europa.