Vedtaket fra Europaparlamentet innebærer en skjerping av Fitfor55-forslagene som klimakommisær Frans Timmermans la fram for to år siden. Det er nå klart at EU-landene ikke vil nå målene i Parisavtalens klimaforpliktelser, og at det må gjøres justeringer underveis.
Med den nylig vedtatte pakken av tre miljø- og energilover møter Europaparlamentet også kritikken om at mange klimalover hovedsakelig rammet EU-landbruket. Nå blir også CO2-utslipp fra biltrafikk strammere regulert, etter at skipsfart tidligere også ble inkludert under «klimamodellen».
Senere denne uken ventes en beslutning på et møte med miljøministrene om å redusere luftforurensning fra store dyrehold.
Europaparlamentet har dessuten nå fastlagt sin posisjon for energistandarder for bygninger. Dette pålegger EU-landene å renovere gamle bygninger og gjøre dem mer energieffektive. Den nederlandske EU-parlamentarikeren Bas Eickhout (GroenLinks), som ledet forhandlingene, uttrykte tilfredshet med resultatet.
«Å gjøre alle bygninger i Europa mer bærekraftige er en stor utfordring; samtidig er det også en av de største mulighetene til å bekjempe ikke bare energifattigdom, men også våre utslipp av klimagasser.»
Loven skal sikre at alle bygninger i Europa er klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette foreslås det å gradvis heve minimum energimerking. I tillegg skal nybygging de kommende årene forhindre installasjon av gasskjeler og komfyrer. Da mange utbyggere og EU-land ventes å motsette seg dette, foreslår Europaparlamentet en gradvis innføring.
På grunn av de store fordelene med energieffektive bygninger ønsker GroenLinks at EU bevilger ekstra midler for å realisere dette så raskt som mulig, og for å gjøre det så tilgjengelig som mulig for personer med lavere inntekter.
Når Parlamentets posisjon nå er klar, kan forhandlingene med EU-landene starte, ettersom de allerede har inntatt sine standpunkter. Det forventes at dette før årets slutt vil resultere i en endelig europeisk lov som skal bidra til mer bærekraftige bygninger.