Kampen mot miljøkriminelle trappes også ytterligere opp. Personer eller bedrifter som begår miljøforbrytelser, vil nå kunne få fengselsstraff. Lengden på denne straffen vil avhenge av hvor langvarig, alvorlig eller irreversibel miljøskaden er. For kvalifiserte forbrytelser blir det opptil åtte års fengsel, mens straffbare handlinger som medfører dødsfall kan føre til ti års fengsel. For andre straffbare forhold blir maksimum straff fem år fengsel.
Den oppdaterte listen over miljøforbrytelser inkluderer blant annet ulovlig handel med tømmer, forurensning forårsaket av skip og brudd på EUs regelverk om kjemikalier. Den dekker også «kvalifiserte forbrytelser» som store skogbranner eller omfattende forurensning av luft, vann og jord. Dette fører blant annet til ødeleggelse av økosystemer, sammenlignbart med økocid. Det må være klart at gjerningspersonene/forurenserne visste at handlingen eller unnlatelsen var straffbar, og at det likevel ble utført med overlegg (= med vilje).
I følge medforhandler Toine Manders (CDA) vil det nye EU-direktivet ha en «dynamisk» karakter for å muliggjøre midlertidige justeringer, og i noen tilfeller til og med å se tilbake. Han påpekte at miljøkriminalitet utvikler seg svært raskt, og stadig tar i bruk nye teknikker og metoder. Til og med tilsynelatende «vanlige» forretningsaktiviteter kan være skadelige (for mennesker eller miljø), og dermed også straffbare.
«Det er på tide at vi bekjemper denne grenseoverskridende kriminaliteten på EU-nivå gjennom harmoniserte og avskrekkende sanksjoner,» sa Manders. «Med denne avtalen blir regningen lagt på forurensningen.» I tillegg er det viktig at personer i lederstillinger i forurensende selskaper, men også selskapene selv, holdes ansvarlige. «Med innføringen av en aktsomhetsplikt finnes det ikke lenger rom for å skjule seg bak tillatelser eller lovmessige smutthull.»
EU-landene vil snart kunne bestemme selv om de også skal straffeforfølge forbrytelser som ikke er begått på eget territorium. Det kan dermed bli slik at miljøkriminelle som forårsaker skade i tredjeland, blir etterforsket og straffeforfulgt av en EU-medlemsstat. I tillegg må EU-landene organisere spesialiserte opplæringsprogrammer for politibetjenter, dommere og påtalejurister.