Det europeiske parlamentet har etter en kaotisk avstemning fortsatt ikke inntatt en tydelig holdning til klima-lovgivningen til EU-kommissær Frans Timmermans. Det er svært uvanlig at det ved slike viktige lovforslag ikke er enighet i plenumsmøter helt i siste liten.
En viktig økonomisk del ble forkastet med et svært knapp flertall (11 stemmer). Forslaget om det nye ETS for utslippshandel blir nå «returnert til ENVI-komiteen», slik at fraksjonene kan forhandle på nytt om det.
Dette førte også til utsettelse av avstemninger om andre deler (CBAM, sosialfond).
Egentlig falt «den store klimadebatten» allerede ved den aller første avstemningen, der det skulle avgjøres hvordan og når bedrifter skal betale ekstra skatt for sin luft- og jordforurensning. De «frie ETS-rettighetene» som mange næringer har, skulle fases ut raskere.
Noen fraksjoner ønsker at dette skjer allerede i 2024, andre noen år senere, og atter andre ønsket helst ingen ekstra avgifter i det hele tatt. Reglene skulle også gjelde for arealbruk (store husdyrbruk) og transport.
Disse ekstra avgiftene skulle utgjøre en viktig finansieringskilde for energistøtte, boligisolering, innovasjon og raskere utbygging av bærekraftig (sol- og vind) energi. Dette falt bort da det nye ETS-forslaget falt.
Faktisk er Europarlamentet først og fremst splittet over spørsmålet om dagens energikrise (forårsaket av den russiske krigen i Ukraina) krever at miljø- og klimakrav må dempes, eller tvert imot fremskyndes. Denne uenigheten kom også til uttrykk tidligere i vår da kravene i Green Deal for landbruket midlertidig ble lempet under press fra EPP.
EPPs kristendemokrater hadde denne gangen – til tross for tidligere avslag i ENVI-miljøkomiteen – likevel fremmet endringsforslag (for å utsette innføringen av avgiftene, å unnta varmelekke boliger fra bøter, å ikke innføre forbud mot produksjon av nye bensinmotorbiler osv.).
Disse EPP-forslagene ble «av strategiske grunner» støttet av den liberale koalisjonspartneren Renew, og fikk også støtte fra konservative ECR, de nasjonalistiske Identitærerne og fra ytterste høyre. Dermed truet det med at Timmermans-pakkens innhold ville bli «avkledd» og at finansieringen av andre deler kunne falle bort.
Derfor stemte til slutt sosialdemokratene S&D, De Grønne og Forente Venstre imot det de kalte en for mager plan, mens ytterliggående høyre stemte imot fordi den avkledde pakken fortsatt var for omfattende.
Lederen for ENVI-miljøkomiteen, den franske liberaleren Pascal Canfin, sa etter avstemningene at han mener forskjellene mellom fraksjonene ikke er så store. Den forkastede avstemningen dreide seg trolig om hvorvidt vi skal gjøre noe («den ETS-avgiftsregelen») i perioden 2024-2026, eller i 2026-2028 eller 2028–2030.
EPPs visefraksjonsleder Esther de Lange oppfordret S&D sosialdemokratene til å ta saken opp på nytt i komiteen, og sa at man da også kan diskutere det (ennå ikke behandlede) sosialfondet.