Det europeiske parlamentet vil tirsdag i Strasbourg endelig godkjenne reformen av felles landbrukspolitikk (GLB) for 2023-2027. Disse avstemningene avslutter tre og et halvt år med krevende forhandlinger.
Medlemmene av Europaparlamentet vil spesielt diskutere og godkjenne tre GLB-forordninger: én om finansieringsregler, én om nasjonale strategiske planer og én om det felles markedsregimet.
Hensikten er at den nye landbrukspolitikken skal bli mer klima- og miljøvennlig, og at de enkelte EU-landene skal få større handlingsrom til å tilpasse den nasjonalt. Avstemningen er det siste parlamentarikernes skritt før den nye GLB trer i kraft.
13. og 14. desember vil de 27 landbruksministrene under sin landbrukstopp i Brussel gi sin endelige godkjenning. Misfornøyde bønder fra flere EU-land planlegger å holde en stor traktor-demonstrasjon i Brussel da.
Forhandlingene om reformen har pågått parallelt med diskusjonene om «Fra jord til bord», som en del av Green Deal. Dette prosjektet fra EU-kommisjonen for å oppnå klimaneutralitet i 2050 fører til økende krav til det europeiske jordbruket.
En av endringene er innføringen av såkalte «økoregimer» eller utbetalinger som vil utgjøre 25% av direkte støtte, men som kun gis til landbrukspraksiser som er fordelaktige for miljøet.
For første gang vil GLB inneholde sosiale "vilkår", som gjør at bare landbruksbedrifter som respekterer arbeidstakerrettighetene til sitt personale får tilskudd, fra 2023 på frivillig basis, men fra 2025 obligatorisk. I tillegg må en del av tilskuddet gå til unge bønder.
Den nye GLB gir også rom for nasjonale strategiske planer, hvor EU gir mer handlingsrom til medlemslandene. De fleste EU-land arbeider nå med å ferdigstille sine nasjonale programmer for å sende dem til EU innen 31. desember.