Britiske bedrifter ønsker å delta i forhandlingene om en ny handelsavtale med Den europeiske union. Det opplyste den største arbeidsgiverorganisasjonen i Storbritannia som svar på det nylige møtet mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Storbritannias statsminister Boris Johnson.
Brussel sier det vil være umulig å bli enige om en full handelsavtale innen de neste elleve månedene. Johnson uttalte at det er «sannsynlig» at det vil bli oppnådd en omfattende handelsavtale før årets slutt, men forberedelser pågår i tilfelle dette ikke lykkes.
Et av stridsspørsmålene gjelder fiske. Britene ønsker at trålere fra danske, tyske og nederlandske fiskere skal forlate de nye britiske fiskerisonene umiddelbart etter Storbritannias utgang fra EU (31. desember 2020).
EU-forhandler Michel Barnier har ifølge rapporter antydet overfor London at det bare kan forhandles med EU om en bred, generell handelsavtale hvis først, allerede i løpet av de kommende månedene, «fiskeavtalen støves av». I tillegg må britene først godta at prinsippet om «like vilkår» skal gjelde for all økonomisk virksomhet.
Storbritannia kan til slutt gi EU-fiskeflåter adgang til britiske farvann i bytte mot gunstige vilkår på fastlandet for finansielle transaksjoner, foreslo EU-handelskommissær Philip Hogan. Den irske kommissæren vil være en av nøkkelpersonene i neste runde av Brexit-forhandlingene. Hans forslag vil sannsynligvis gjøre Brexiteers rasende, da de ser fiskerettighetene som en viktig del av britisk suverenitet, til tross for at fiskeindustrien spiller en marginal rolle i den britiske økonomien, knapt en tidel av en prosent av Storbritannias brutto nasjonalprodukt.
Storbritannias statsminister Johnson sier det handler om å bygge et «fantastisk nytt forhold» med EU og har stor tro på suksess. Entreprenørene oppfordrer den britiske regjeringen til å samarbeide «nært» med næringslivet. Ifølge CBI bør bedriftene være involvert i alle faser av forhandlingene. Organisasjonen har allerede gjort noe forarbeid og har flere modeller for mulige handelsavtaler klare.
Bedriftenes største frykt er at det ved slutten av året likevel blir en brå slutt på handelsforholdet med EU (no deal-Brexit). Dette kan skje hvis det ikke foreligger en handelsavtale innen den tid og overgangsperioden ikke blir forlenget.
Storbritannia forventes å forlate EU 31. januar, men vil være bundet av europeiske lover og regler fram til utgangen av året. Johnson har allerede signalisert at han ikke ønsker å forlenge denne overgangsperioden.
Det europeiske parlamentet i Strasbourg har i en ikke-bindende utkastresolusjon oppfordret Europakommisjonen og EU-landene til å ikke godkjenne en Brexit-avtale før alle rettigheter til EU-borgere i Storbritannia er sikret. EU-landene har allerede lovet briter som bor og arbeider på kontinentet at de vil beholde alle sine nåværende rettigheter etter Brexit. Den britiske regjeringen har ennå ikke gitt en slik garanti til EU-borgere.
Som følge av dette risikerer EU-borgere å miste stemmeretten i Storbritannia dersom de ikke registrerer seg som innvandrere. Også risikerer europeere å miste enkelte sosiale rettigheter knyttet til bolig og helseutgifter. Resolusjonen skal stemmes over onsdag i Strasbourg. Det europeiske parlamentet er – sammen med EU-rådet og Europakommisjonen – en av de tre EU-institusjonene som må godkjenne Brexit-avtalen.
Den britiske anti-EU-politikeren Nigel Farage omtaler Europarlamentets betenkeligheter og innvendinger som et siste forsøk på å hindre Storbritannias utgang fra EU. Den endelige avstemningen er planlagt i plenumssesjonen 29. januar i Brussel.